New York viste meg en magisk verden

Teater og scenekunst har vært på studietur til New York. Et av høydepunktene på turen var en teaterworkshop etterfulgt av forestillingen Then She Fell. For linjelærerer Elisabet Dale var det intet mindre enn en sjelsettende opplevelse.

En perfekt dag i New York

I går hadde teaterlinja en fantastisk dag, med massevis av faglig påfyll på dagen, og skjellsettende teateropplevelse på kvelden.

Teaterklassen venter på å få komme inn på teateret.

Vi tok turen over Williamsburg bridge for å gå på workshop med en av skuespillerne fra The Third Rail projects. Dette er et ensemble som tenker nytt om teater.

De flytter seg langt vekk fra hektiske Manhatten og Brodway, og satser på en helt spesielt intim teateropplevelse i en gammel nedlagt klosterskole som de for anledningen har forvandlet til et mentalsykehus. Ensemblet dukker inn i Lewis Carolls verden, og har laget forestillingen Then She Fell, som visuell og fysisk vandreteater, der interaksjon mellom skuespiller og publikum er i hovedfokus. Vi skulle få førstehåndserfaring med det, men først workshop.

Intim og personlig workshop

Vi kom til Workshopen spente og klare. Det var «The Red Queen» fra kveldens forestilling som skulle lede oss i arbeidet. Hun kom og viste seg å være verdens fineste menneske, og vi følte oss trygge, og ble tatt med opp i et av rommene som skulle brukes under kvelden forestillingen. Her var det stiger som gikk til taket, massevis av knust porselen i en stor haug, det var medisinflasker, et stor gult bord, stoler, bøker osv.

Vi begynte med å utforske rommet, og elvene fikk innblikk i hvordan en kan bygge opp små fysiske interaktive scener ved å utforske elementene i rommet, gjennom blikk og kropp, og viktigst, ved å ha et mål som du virkelig ønsker å få til! Vi fikk ikke tatt bilder inne i lokalet, men alle noterte flittig, og det var en fantastisk fin, intim og utviklende workshop, som vi alle satte stor pris på.

Vi følte oss nå beredt til det som skulle komme om kvelden. Da skulle vi nemlig tilbake til mentalsykehuset, og se Then She Fell.

Teater utenom det vanlige

Klokka 22.15 stod vi igjen utenfor mentalsykehuset. Vi ble kalt inn fem og fem om gangen. Sjekket inn, la fra oss alle tingene våre i en låst skuff, fikk en rød drikk i  et medisinglass, og ble satt til å vente, og så var vi i gang.

Sykepleiere kom og hentet oss, en eller to stykker om gangen. Dette var et helt fantastisk univers, der du ble ført inn i små eller store rom. Lewis Carolls verden. I mange av scenene er du alene med skuespillerene. Du får være med i te-selskap der du sitter rundt bordet med to dronninger, en kanin og hattemakeren, eller i  scene der du maler dronningens roser røde. Jeg skrev brev til Alice, rakte henne klærne hun skulle ha på seg etter et bad. Hun spurte meg om mitt forhold til det å gjøre noe ulovlig, og jeg fortalte henne en privat liten historie fra min første forelskelse. Det var jo bare oss to, og jeg var i en magisk verden.

Da vi kom ut igjen fra teatret var noen oppløst i tårer, mens andre lo. Noen var helt utmattet og måtte ha en stund for seg selv. Alle hadde hatt en helt unik opplevelse, sitt personlige møte med Then She Fell, og seg selv. 

Teater og scenekunst på Fana

De siste årene har Teater og scenekunst på Fana folkehøgskule reist på studietur til New York. På studieturen har elevene et program som inneholder blant annet teaterforestillinger, besøk hos kunstnere, teaterworkshop og selvsagt sightseeing i New York.

For alle teaterinteresserte er New York et svært interessant reisemål. Byen har et rikt og mangfoldig teatermiljø. I tillegg er det en by som byr på mange andre spennende ting å se og oppleve.

Teksten er skrevet av Elisabet Dale. Hun er linjeleder på Teater og scenekunst.

Eg klødde i fingrane etter å lære om teater

Eg heiter Eivor og er 19 år gamal. Eg kjem frå ei lita bygd i Hardanger, kalla Ålvik. Heilt sida eg var lita har eg likt å kle meg ut, tre inn i ei rolle og laga eit skikkelig show! Teatermoglegheita var diverre avgrensa der eg vaks opp, men interessa var på plass. Etter vidaregåande bestemde eg meg for å ta steget vidare, hoppe ut i det og prøve meg som skodespelar for fyrste gong. 

Stå på ei scene

Eg hadde ei forventning då eg søkte på Fana. Eg skulle stå på ein scene og slik var det.

Eg klødde i fingrane etter å lære om teater, sjå teateroppsetjingar og ikkje minst spele teater!

Utan erfaring og med lite peiling, trudde eg at ”alle andre” var betre og meir sjølvsikre, og at eg kom til å henge etter. Men sidan linja etterlyste folk både med og utan erfaring, tenkte eg at eg kom til å bli tatt godt imot og treffe folk med same interesse og på mitt nivå faglig. Variert og praktisk undervising sette eg høgt på lista då eg leita etter ein passande skule, eg landa til slutt på Fana, og har ikkje angra sidan.

Lær om teater gjennom arbeid med forestillinger.
Eivor (i midten) spelte Mora i teaterklassen si hovedoppsetting Blodbryllup.

Kjenne seg sett av lærarane

Kvardagen på teaterlinja til Fana Folkehøgskule er variert og morosam. Det går ikkje ein dag utan mykje latter og god stemning. Undervisinga er av høg kvalitet ettersom lærarane legger masse tid og krefter inn i arbeidet sitt. Kvar enkelt av elevane vert tatt like godt vare på og får mykje tilbakemeldingar for å utvikle seg innanfor faget. Å kjenne seg sett av lærarane tykkjer eg er viktig. Det skapar den rette motivasjonen til å stå på og gjere sitt beste. 

Oppgåvene er mangfaldige og interessante. Ei lett blanding av enkle til krevjande gjeremål gjer at ein kjenner at ein får ting til, samt at ein har et mål å jobbe mot. Begge deler skaper mestringskjensle, som er etter mi meining eit nøkkelord i lista over viktige ting ein treng for å ha det bra.

Lær om teater gjennom karakterarbeid og skuespillerteknikk.
Når teaterklassen har forestilling, så er både kulisser og kostymer laga av elevane.

Kjensle av mestring

Når det kjem til mestringskjensle, synes eg at det er noko av det beste med teater og scenekunstlinja på Fana. Me jobbar hardt saman, støttar kvarandre og produktet vert absolutt eit skikkelig show me alle kjenner oss utruleg stolte av.

Fellesskapet er upåklageleg og ingenting er for flaut eller dumt å gjere.

Det er også noko av det beste. Ikkje berre sjølve teateroppsetjingane, men teatergjengen. Etter masse arbeid, læring, reising, latter og tårer har me fått eit fint og trygt miljø. Me heiar på kvarandre og byggjer kvarandre opp.

Kom med eit ope sinn

Mitt beste råd til kommande elevar er å berre hoppe ut i det. Oppgåvene på teaterlinja kan kanskje kjennes litt rare eller skumle, men dei er ikkje det. Kom med eit ope sinn og ikkje ver redd for å dumme deg ut, for det er utruleg kjekt og ein verdifull eigenskap å ta med seg vidare.

Teater og scenekunst på Fana folkehøgskule

Teater og scenekunst får du lære om teater. Vi treng folk både med og utan erfaring frå teater.

Elevane jobbar både med det som skjer på scena og bak scena – på Fana er du med på heile produksjonen.

Linja passar både for alle som vil lære meir om teater. Det vi forventar av deg er at

  • Du er villig til å bruka deg sjølv aktivt i timane
  • Du deltar med ope sinn i samarbeid og utprøving
  • Du finn mot og nysgjerrighet til å gå inn i det ukjende i deg sjølv, både mentalt og fysisk

Hopp ut i det, og ikke vær redd for å ikke få det til

På Teater og scenekunst for elevene mange utfordringer, men et trygt og godt klassemiljø gjør at man tør å hoppe ut i det, skriver Sigrid som er elev på teaterlinja.

Jeg heter Sigrid og kommer fra Kvinnherad, et lite sted i Hordaland! Jeg har ingen teaterbakgrunn fra før av og dette året har vært mitt første møte med skuespill.

Godt og passe seriøst miljø på linja

En av grunnene til at jeg valgte å søke teater og scenekunst på Fana var at jeg hadde inntrykk av at linja passet både for de med mye erfaring og de med lite eller ingen. Teaterlinja på Fana passer både for de som er ute etter å lære mye og satse og for de som bare ønsker å drive med teater dette året fordi de synst det er gøy.

Denne mixen har hvertfall jeg opplevd at har skapt et veldig godt og passe seriøst arbeidsmiljø på linja. Teater og scenekunst på Fana tilbyr et miljø som er åpent for- og utfordrer både nybegynnere og de som har drevet med teater lenge. Samtidig tar linja hensyn til at noen ønsker å satse videre på skuespill og elevene får et stort læringsutbytte, i et avslappet miljø.

Variert undervisning

Undervisningen i år har vært veldig variert. Vi har to veldig flinke og forskjellige teaterlærere, med ulikt fokus.

En lærer er utdannet i fysisk teater og den andre jobber mer med Stanislavskiji metoder.

Dette gjør at vi får en veldig fin bredde i faget og lærer ulike teknikker.

Teater - scenebilde fra monologforestilling
En av årets første oppsetninger var en monologforestilling for de andre elevene på skolen.

Fra teknikk til oppsetning

Slik vi jobber er ofte at vi først arbeider med noen teknikker og så lager vi en liten oppsetning med det vi har lært. For eksempel har vi hatt en forestilling der vi fremførte hver vår monolog og en annen med performance art.

Teater - scenebilde fra Blodbryllup
Årets hovedproduksjon var Blodbryllup av den spanske forfatteren Lorca.

Vi setter opp en hovedproduksjon i andre semester som vi jobber intensivt med i litt over en måned. Der får vi brukt alt vi har lært frem til da, samtidig som vi lærer veldig mye nytt. 

Vi deler og skaper noe sammen

Noe av det fine med teater og scenekunst er samholdet vi får i klassen og med lærerne. Når man jobber med teater så må man åpne seg og samarbeide tett med andre.

I intensive perioder har vi jobbet mye og lenge og blitt en veldig sammensveiset gjeng som føler at vi deler og skaper noe sammen.

Lærene er veldig dyktige, inkluderende og engasjerte, og de opptatt av at elevene skal få være med i beslutninger og føle at det er deres år. 

Viktig å gripe muligheten

I teater og scenekunst er det viktig å bare hoppe ut i det og ikke være redd for å ikke få det til. Det blir skapt et miljø der det er veldig lav terskel for å prøve nye ting, selv om man føler man ikke mestrer det helt i starten. Teatertimene er et veldig åpent sted der man får mulighet til å uttrykke og utfordre seg selv og den muligheten er viktig å gripe.

Teater og scenekunst på Fana

På teaterlinja på Fana folkehøgskule får du bruke et år til å jobbe med teater og skuespill. Elevene lærer ulike skuespillteknikker som de bruker til å jobbe fram forestillinger.

I løpet av året jobber elevene blant annet med

  • Forestillinger
  • Stemmebruk, bevegelse og karakterarbeid
  • Fysisk teater
  • Moderne teateruttrykk
  • Auditionteknikk
  • Spill og improvisasjon

Nei, folkehøgskole er ikke et pauseår!

Tekst: Kaja Wiik, stipendiat Fana folkehøgskule

Ungdom trenger et sted å utforske sitt eget potensial uten å bli vurdert. Vi trenger folkehøgskolene , mener Kaja Wiik.

NRK skrev tidligere i februar en reportasje med tittelen «Å finne seg selv på statens regning», og diskuterer hvorvidt folkehøgskolen er samfunnsnyttig eller bare en unødvendig utgift for staten. 

Jeg er helt overbevist om at folkehøgskole er en viktig ressurs for samfunnet.

Ikke minst for ungdommer som i større grad sliter med motivasjon, stress og lysten til å lære i dagens utdanningssystem.

Utdanningssystem med konkurranse

Jeg mener at vi i dag har et utdanningssystem som motiverer til konkurranse og sammenligning. Problemet med dette er at elever ikke får rom til å utvikle seg selv i samhandling med det de lærer. Karakterer, eksamen og stress dominerer stadig større deler av ungdommers hverdag. Selve nysgjerrigheten og gleden ved læring faller bort. I dagens samfunn ser vi klare forventninger til å skulle prestere bedre og bedre. Samtidig blir ungdommer mer og mer preget av depresjon, angst og stress. Dette gir et usunt og ødeleggende forhold til det som egentlig skal være noe bra – nemlig å lære.

For at vi skal kunne oppnå et godt og aktivt læringsmiljø er vi nødt til å eliminere den begrensningen ungdommer vanligvis møter i utdanningsløpet. De trenger et sted der de får mulighet til å utforske sitt eget potensiale uten et system som skal vurdere det.

Å kunne se det en får til heller enn det en ikke får til vil ha stor effekt på elever som har for vane å fokusere på hva en ikke er god nok til.

Vi bør oppmuntre til å velge et år der en får erfart nettopp dette. Et slikt år vil gi reflekterte og dannede ungdommer som lettere vil gå motiverte og læringsvillige inn i samfunnet.

Folkehøgskole som motvekt

Jeg mener at folkehøgskole tilfredsstiller nettopp disse behovene. På folkehøgskole kan man velge mellom et bredt spekter av linjer som fokuserer på gleden ved å lære. På linja Spillutvikling vil for eksempel samarbeid, utvikling og kreativitet stå sentralt. Hvis en skal utvikle et spill er det naturlig at en går gjennom en hel prosess, som på mange måter er mye viktigere enn resultatet.

Elever vil med dette øve på å finne løsninger på problemer samt ta i bruk sider ved seg selv som ikke det ordinære utdanningssystemet ville fanget opp.

Dette bygger et godt grunnlag for videre studier og ikke minst for samfunnet generelt.

Folkehøgskole er ikke et pauseår, men et år fylt med læring.
På folkehøgskole kan man velge mellom et bredt spekter av linjer som fokuserer på gleden ved å lære.

Til slutt vil jeg si at folkehøgskole absolutt ikke er et «pauseår», men derimot et år fylt med læring, fellesskap og helt unike muligheter til å utvikle seg selv og sine kunnskaper. Folkehøgskolen tar for seg viktige verdier som mange ungdommer i dag har stor nytte av videre i livet. Jeg vil påstå at et år på folkehøgskole er en investering som ingen pris noen gang kan måles med.

Teksten har stått på trykk i Bergensavisen og på folkehogskole.no.

Blodbryllup – en forestilling blir til

Det ligger mye arbeid bak en teaterforestilling. Vi ba Ragne Amante Beitland om å skrive litt om hvordan hun som elev opplevde prosessen fram mot forestillingen.

Noen få uker før jul startet Teater og scenekunst ved Fana folkehøyskole forarbeidet til sin hovedproduksjon, med noen intense dager med manuslesing. Manus vi vurderte var Brått evig av Arne Lygre, Mor Courage av Bertolt Brecht, 12 edsvorne menn av Reginald Rose, og Blodbryllup av Frederico Garcia Lorca. På vår koselige juleavslutning ble det avstemning, og Blodbryllup var klar for start. 

Uke 1 – forarbeidet starter

Etter en lang og god juleferie ventet en intens og lærerik periode Fana – vi skulle inn i et nytt univers. Første uke gikk mye av tiden til manuslesing, men også noe fysisk arbeid med karakterene. Vi valgte også arbeidsgrupper der vi jobbet med: sminke og kostyme, scenografi og rekvisitt, og PR og teknikk. Så startet vi med planlegging og jobbing.

Uke 2 – karakterarbeid

Fortsatt litt manuslesning, men mye mer karakterarbeid denne uken. Vi skulle gjøre et dypdykk inn i våre karakter og finne ut av personlighet og væremåte.

Vi skapte roller med utgangspunkt i oss selv og det vi kunne lese om karakteren i manus.

Hvordan forhold han/hun har til de andre karakterene i stykke, hvilke mål og drømmer karakteren har, hvordan beveger karakteren seg. Hvordan spiser den. Hvilket dyr karakteren kan assosieres med osv. Vi startet også med å sette grovregi på scenene denne uken.

Uke 3 – kostymer og rekvisitter

Etter hvert som ukene gikk ble det mer arbeid, og i uke 3 dro kostyme gruppa på et kostymelager, scenografi gruppa jobbet med rekvisitter og oppsett i gymsal, og PR gruppa laget plakat

I tillegg til arbeid i arbeidsgruppene jobbet klassen sammen om å lage en koreografi til slutten på stykket.

Felles koreografi til linjas store forestilling.
Klassen laget en felles koreografi til slutten på Blodbryllup.

Uke 4 – premieren nærmer seg

Premiereuke nærmer seg med stormskritt, og uke 4 blir pakket med lange dager med mye regi, øving og koreografi laging. Et lite lynkurs i reinlender fikk hele klassen også prøve seg på.

Premiere

Plutselig var premiereuken kommet, og det ble lange dager med gjennomkjøringer, sminkeprøving, fotografering, og siste finish på forestillingen. Det var ikke bare lange dager med arbeid, men også lange dager med latter, kos og festligheter,og da klokken ble 20.00 på lørdag kveld var vi klare for premiere på Blodbryllup!

Etter en lang dag, og vel gjennomført premiere, skulle det nå feires! En Premierefest for hele skolen!

Premierefest etter årets forestilling.
Premierefest for hele skolen.

Søndag, og forestilling nr. 2 i vente.

Med fullsatt sal, og noen små nerver, ble det en helt fantastisk forestilling! 

Forventningsfulle tilskuere før andre forestilling.

Turné til andre folkehøgskoler

Etter to forrykende forestillinger hjemme på Fana, var vi nå klare for en liten turne. Turneen tok sted ved Sunnhordland og Bølmo folkehøyskole, der vi hadde det utrolig gøy. Men det hele startet med koselig en busstur og to spennende ferjeturer. 

Forestilling på Sunnhordland folkehøgskule

Første stopp; Sunnhordland folkehøyskole, der fikk vi en varm og god velkomst.

Turné med årets forestilling.
Vi ble skikkelig glade når vi så plakaten som ønsket oss velkommen til skolen.

Det ble en Fabelaktig forestilling, og en lang natt på Sunnhordland folkehøyskole. Dagen etter var vi ferdig pakket, og klar til å dra videre på vår turne. Noen timer med buss, og en liten ferjetur, var neste stopp klar for show. 

Avslutningsforestilling på Bømlo folkehøgskule

Siste forestilling av Blodbryllup var på Bømlo folkehøyskole. En sliten gjeng var nå klare for å dra hjem til Fana igjen.

Etter 6 uker med intensiv jobbing var vi alle ivrige til å komme oss i seng. Med en lang gruppeklem, noen tårer, og mye latter ga vi slipp på en fantastisk periode. En periode som ga oss mye glede, nye venner, nære bånd, og et samhold i klassen som ingen kan beskrive.

Arbeidet med forestillingen ga oss mye glede, nye venner, nære bånd, og samhold i klassen.

Teater og scenekunst på Fana

Teaterlinja på Fana folkehøgskule passer både for de med mye erfaring fra teater og elever som er nysgjerrige på teaterlivet og har lyst til å prøve seg.

I løpet av året jobber elevene blant annet med

  • Forestillinger
  • Stemmebruk, bevegelse og karakterarbeid
  • Fysisk teater
  • Moderne teateruttrykk
  • Auditionteknikk
  • Spill og improvisasjon

Fana fikk fatt i antikt storformatkamera

Storformatkamera bygd av den berømte kameramakeren George Hare er det siste tilskuddet til skolens kamerasamling. Dette er et høgkvalitetskamera – Tailboard Camera – og bygd i 1878.

Skolens storformatkamera egner seg både til bruk i studio og utendørs. Det har en stor plate som settes inn i kameraet. På denne platen fester vi lysfølsomt fotopapir som fremkalles etter at bildet er tatt.

Klasserom som er gjort klart for arbeid med storformatkamera
Klasserommet er gjort om til en blanding av studio og mørkerom for å kunne jobbe effektivt med det antikke storformatkameraet.

Spennende bilder med storformatkamera

Bildene som blir tatt med det antikke storformatkameraet får en helt distinkt karakter. Dette er et kamera som åpner for helt nye tekniske utfordringer, samtidig som det gir sterke kreative impulser for elevene på Klassisk fotografi.

Historien bak kameraet

George Hare (1825-1913) var en snekker fra Yorkshire som flyttet til London for å jobbe som kameramaker. På midten av 1950-tallet startet han opp sitt eget firma. Dette firmaet bygde en rekke fine kameraer.

Hare-kameraene er av håndbygde kameraer av høyeste kvalitet. De er vanligvis bygget i spansk mahogny. Hare bygget en rekke kameramodeller, men er mest kjent for sin Folding Bed Model fra 1882 og Tailboard Camera fra 1878. Det er den sistnevnte modellen som skolen nå har kjøpt.

Klassisk fotografi – kunsten å se

Klassisk fotografi og analoge kameraer er tilbake for fullt – og fotolinja på Fana folkehøgskule har absolutt alt du trenger for å hive deg ut i det: Kamerautstyr, mørkerom og faglig kompetanse.

 Klassisk fotografi  er blant de få linjene på folkehøgskole hvor du kan fordype deg i analog fotografering. Alle elevene kan låne kamera fra skolens store samling av gamle analoge kameraer for å utforske mulighetene som ligger i klassisk fotografi.

Jeg vil lage til et mørkerom på badet så snart jeg blir student

Analogt foto er i vinden, og mange av elevene på Klassisk fotografi forteller at de lette lenge før de fant en folkehøgskolelinje med analogt foto. Hva er det som er så spennende med gamle kameraer og mørkerom?

Hei! Jeg heter Embla Simonsen og kommer fra Oslo. Jeg går Klassisk Fotografilinja her på Fana. Etter nesten 7 måneder her kan jeg trygt si at dette er et av de beste valgene jeg har tatt – og at jeg har lært utrolig masse!

Bilder tatt med analogt kamera

Analogt foto åpner for nye muligheter

Jeg har synes det har vært gøy å ta bilder siden jeg var ganske liten, men har som mange andre bare trykket i vei på automatiske digitale kameraer og latt bildene stå på PCen til jeg glemmer dem i alt rotet. Nå når jeg har begynt å drive med analogt utstyr har jeg fått et helt annet forhold til bildene jeg tar. Både fordi jeg må være mer selektiv på utløseren, men også fordi jeg har endeløse muligheter i mørkerommet når de skal «bildefremkalles» som det så fint heter. 

Det å fotografere analogt og for det meste i svart-hvitt gir også et helt annet fokus på komposisjon, motiv og uttrykk, og jeg har blitt veldig bevisst på fotografi som kunst, ikke bare et dokumentasjonsmiddel. Jeg tar aller mest hverdagslige bilder, men det har vært veldig givende å lære å jobbe med hvordan man kan ta gode bilder av noe helt vanlig

Bilde tatt med analogt kamera

Jeg husker at jeg var redd for at jeg aldri kom til å lære meg å eksponere ved å bruke manuelle innstillinger på kameraet, da jeg ikke kunne det før jeg begynte på Fana. Jeg innså fort at det ikke er spesielt mye vanskeligere enn automodus og at du får veldig høy uttelling for det.

Man har mye mer kontroll, og det er kjempegøy å eksperimentere med lange lukkertider og dybdeskarphet.

De aller fleste analoge kameraer har dessuten en lysmåler innebygd som man bruker. Etter hvert lærer man seg hvilke innstillinger som lønner seg i ulike settinger. For eksempel fant jeg fort ut at det er veldig lite lys i peisestua. Da lønner det seg med en linse med lave blendertall hvis man vil fange alt det fine som skjer der inne. 

Bilde tatt med analogt kamera

Forskjellen mellom Klassisk fotografi og andre fotolinjer

Jeg vurderte flere ulike fotolinjer før jeg til slutt valgte å begynne på Fana, og jeg vil virkelig anbefale alle som er usikre å gjøre det samme.

Det er helt unikt at vi bare driver med analogt utstyr, og jeg mener virkelig at man får mye mer ut av det enn å bare drive digitalt.

Dessuten kan du bruke alt du lærer om det analoge også i den digitale verden, bare at du har en mye bedre forståelse av et kameras funksjoner og et helt annet fokus når du fotograferer.   

Bilde tatt med analogt kamera

Om ikke annet, er et år på Fanas analoge fotolinje en super mulighet til å få minner fra folkehøgskoleåret ditt ned på papir. Jeg gleder meg til å henge bildene mine i kollektivet mitt til neste år!

Helst vil jeg lage til et mørkerom på badet så fort jeg blir student og bruke studielånet mitt på film og kule kameraer.

Bilder tatt med analogt kamera

Klassisk fotografi på Fana folkehøgskule

Klassisk fotografi lærer du både hvordan du tar gode analoge bilder og hvordan du fremkaller dem i mørkerom.

Elevene bruker både sine egne kameraer og låner fra skolens store samling av klassiske analoge kameraer.

  • Flere godt utstyrte mørkerom
  • Stor samling av analoge kameraer som elevene kan bruke
  • Grundig opplæring i mørkeromsarbeid
  • Fri tilgang til studio og mørkerom
  • Innføring i fotografi og bruk av analoge (og digitale) kameraer

Fana folkehøgskule har et kreativt skolemiljø. Klassisk fotografi samarbeider med flere av linjene på skolen, blant annet Billedkunst.

Alle bilder er tatt av Embla Simonsen, elev på Klassisk fotografi.

Å spille sammen med andre er det jeg liker best

Samspill er den beste måten å lære musikk på. Musikklinja på Fana samler hvert år en gruppe musikkinteresserte ungdommer som vil bruke et år på å spille i band og lære mer om musikk.

– Jeg heter Vetle Magnar Ravn Vedal og kommer fra Helgeland. Jeg spilte en del musikk på barneskolen men lot alt det ligge til mars 2018, da jeg begynte å spille elektrisk bassgitar.

Vetle Magnar Ravn Vedal spiller kontrabass og lærer musikk gjennom samspill.
Vetle Magnar Ravn Vedal tok opp igjen musikkinteressen fra barneskolen. På musikklinja har han fått anledning til å dyrke hobbyen og utvikle seg som musiker.

Når jeg begynte på musikklinja på Fana forventet jeg vagt en del samspill og læring om musikkteori. Jeg hadde ikke noe veldig spesifikt i bakhodet når jeg kom hit.

Undervisningen på musikklinja

– Vi får bestemme mye selv, det er opp til oss f.eks. hvor mye teori vi har. Vi deltar aktivt i undervisningen.

Samspill, det å spille sammen med andre er definitivt det jeg liker best. Å virkelig naile en sang, å spille den ordentlig, når spiller med andre er en fantastisk følelse.

Samspill er gruppearbeid

Vetle spiller gitar i Bergen sentrum
Musikklinja reiser på studietur til New York. Der skal de prøve seg som gatemusikere, og som en forberedelse til dette har de vært i Bergen sentrum for å øve. (Foto: Embla Simonsen)
Gatekonsert med samspill i Bergen sentrum.
Mathilde Ravndal Gjelsvik og de andre elevene på musikklinja lærte at det kan være lurt å kle seg godt til gatekonserter i februar. (Foto: Embla Simonsen)

– Vær forberedt på at alt av linjearbeid blir gruppearbeid. Linja er fokusert på samspill og det får du ikke til uten samarbeid. Viktig å være opplagt og fokusert på å få til akkurat det, syns jeg. Det er selvsagt mange muligheter for egenarbeid (skrive egne sanger og slikt), men musikk handler mye om gruppearbeid.

Musikklinja på Fana folkehøgskule

Musikklinja på Fana folkehøgskule er ei linje med mye samspill. Her kommer du til å lære mer om å spille i band, spille inn musikk og spille konserter.

I samspillet legger vi vekt på å se den enkelte musiker. Du skal hele tiden få musikalske utfordringer på ditt nivå.

Alle som går på musikklinja er med på

  • Samspill i band
  • 10 instrumentaltimer med profesjonell lærer
  • Plateinnspilling
  • Spille konserter
  • Studietur til New York
Bildene fra gatekonserten i Bergen sentrum er tatt av Embla Simonsen som er elev på Klassisk fotografi ved Fana folkehøgskule

Mange av mine drømmer har allerede blitt oppfylt

Drømmer du om å drive med musikk? Vi har spurt elevene om hva de får ut av et år på musikklinja.

Jeg heter Kasper Eliassen og kommer fra Drammen. Jeg spiller ukulele og piano, men mitt hovedfokus er digital musikk på PC, lager for det meste hip hop, men prøver å blande inn mange forskjellige sjangere.

Kasper Eliassen følger sine drømmer på musikklinja
Kasper Eliassen spiller ukulele og piano, men jobber mest med digital musikk på PC.

Ville drive med musikk

Før jeg kom hit hadde så hadde jeg bare drevet på med musikk i noen måneder, men det føltes riktig å lære mer om det, så jeg bestemte meg for å søke på musikkskole.

Noe jeg var litt redd for før jeg begynte var at alle andre i klassen min hadde drevet med musikk lenge og hadde noen år bak seg og at jeg ikke kunne noen instrumenter.

Det stemte, men jeg lærte veldig fort at det ikke hadde noe å si, siden vi blir plassert i samme båt alle sammen når vi begynte.

Om du spiller et instrument eller ikke, så vil man alltid ha noe å gjøre.

Forventningene til året på musikklinja

Mine forventninger for dette året var å lære mer om musikkteori og ha et år der jeg kan legge mest mulig fokus på min egen musikk. Selv om jeg kanskje kunne lært akkurat det samme hjemmefra ved å lese det selv, så er hele opplevelsen av å være her helt fantastisk.

Det føles ut som et eventyr, mange av mine drømmer har allerede blitt oppfylt. Det er et fantastisk miljø. Alle folkene som går og jobber her, gjør dette ene året til noe magisk.

Elevene bestemmer masse selv

Opplegget på timene er veldig fritt. Elevene har mye rom til å bestemme masse selv og velger hva de vil fokusere på.

Det jeg liker best med Musikklinja her er elevene og lærerne. lærerne gjør en  veldig bra jobb slik at ingen blir utelatt og at klassen blir en stor og sammensveisa gjeng.

Tre elever på musikklinja som alle drømmer om å spille i band.
Kasper, Vetle og Tor Mikkel i samspill. Musikklinja spiller mye sammen og blir en sammensveiset gjeng.

De tar masse hensyn til hver enkelt elev og tar seg god til å høre på alle.

Mitt beste tips til fremtidige elever er, å bare slappe av. Ikke tenk på din bakgrunn i forhold til andre, det har ingenting å si. Uansett hva du driver med så vil dine krav bli oppfylt og bare fortsett å fokuser på dine mål. Lærerne vil hjelpe deg med det de kan.

Musikklinja på Fana folkehøgskule

Musikklinja på Fana folkehøgskule er ei linje for musikkinteressert ungdom som drømmer om å spille i band, spille inn musikk og spille konserter.

Alle som går på musikklinja er med på

  • Samspill i band
  • 10 instrumentaltimer med profesjonell lærer
  • Plateinnspilling
  • Spille konserter
  • Studietur til New York

Turnédagbok fra Teater og scenekunst

Turnédagbok fra en liten turné som Teater og scenekunst gjorde i februar 2019.

Turnédagbok mandag 10. februar

Det er mandag og teaterklassen er klare for sin miniturné!

I seks uker har vi jobbet med oppsetningen av årets hovedproduksjon: Blodbryllup av den spanske forfatteren Lorca. Vi hadde premiere på lørdag og åpen forestilling med fullsatt sal på søndag, og i dag legger vi ut på en liten turné til to andre folkehøgskoler: Sunnhordland fhs – hvor vi skal overnatte-  og Bømlo fhs, begge i Hordaland.

Vi har med oss alt av scenografi, kostyme og sminke, og lys på tur. I tillegg har vi med oss Audun fra spillutvikling, som er ekspert på lyssetting!

Vi kjørte bil og tok ferger for å komme oss til Sunnhordland. Bilturen var veldig koselig. I middagstid ankom vi skolen ytterst i vakre Hardangerfjorden, og ble tatt godt imot med velkomstskilt og alt.

Det er veldig spennende å se hvordan det er på andre folkehøgskoler, da vi har veldig mye til felles!

Det var koselige og imøtekommende mennesker vi møtte her, og vi begynte å mingle allerede fra middagen. Etter middag hadde vi en riggejobb foran oss. Etter kostyme, sminke og oppvarming spiste vi kveldsmat, og så var vi klare for forestilling! Det var veldig gøy å spille i et annet rom enn vårt eget.

Turnédagbok fra Teater og scenekunsts oppsetting av Blodblryllup
Blodbryllup er en tragedie skrevet av den spanske forfatteren Federico Lorca.

Forestillingen gikk fint, og de var et fantastisk publikum. Spesielt gøy var det med tanke på at de hadde teaterlinje selv. Dette førte til mange fine samtaler om alt fra scenografi til regien.

Etter nedrigg og en god dusj ble vi sittende å snakke med elevene på skolen. Det var utrolig kjekt! Man har overraskende mye til felles som folkehøgskoleelever. Vi sammenlignet likheter og ulikheter ved skolene, veien videre og hvordan det er å være elev.

Turnédagbok tirsdag 11. februar

Etter frokost bar veien videre til Bømlo fhs. Denne skolen fokuserer mer på linjer med bistand og sosialt arbeid enn Fana fhs og Sunnhordland, så vi var spent på publikummet og responsen på denne skolen.

Vi ankom skolen til lunsjtid og begynte rigging etter dette. Her ble vi stilt overfor andre utfordringer, da vi måtte spille på scene, og ikke på gulvet eller black box som vi hadde gjort tidligere. Dermed måtte vi blant annet tilpasse stemmen etter rommets akustikk. Etter opprigg, oppvarming og kostyme spiste vi middag med skolen. Og elevene her var like imøtekommende som de på Sunnhordland. Og deretter ble siste forestilling dratt i land!

Turnédagbok fra Teater og scenekunsts oppsetting av Blodblryllup
Blodbryllup ender i tragedie etter at bruden (i midten) forlater brudgommen (til venstre) på bryllupsdagen og rømmer med sin tidligere forlovede.

Til tross for at vi kom til en skole med helt andre linjer var det flere som engasjerte seg og tok en prat etterpå. Det er lav terskel for snakk blant folkehøgskoleelever! Så var det tid for nedrigg og å vende snuta hjemover mot Fana. Det var ikke mer enn et drøyt døgn, men føltes som flere dager – og det har vært veldig kjekt.

Det fine med turné er at vi blir tatt seriøst på en annen måte.

Å reise på miniturné med teaterlinja var veldig givende på flere måter. Samholdet i klassen blant elevene og mellom lærer og elev har blitt enda bedre, og jeg gleder meg til å reise med det samme reisefølget til New York! Vi har jobbet hardt, og fått smake litt på hvordan det er å jobbe med teater på andre måter enn i skolens black box. Vi måtte jobbe profesjonelt som et team, og ta stilling til utfordringer som hvordan vi skal spille på scener ulike fra vår egen, hvordan lyset skal settes opp, og akustikk. Det har vært veldig gøy, og gitt ekstrem mestringsfølelse.

Turnédagbok skrevet av Saga Eline Hoff som er elev på Teater og scenekunst