TV-aksjonen 2018 til Kirkens Bymisjon

TV-aksjonen 2018 går til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. I år går TV-aksjonen av stabelen søndag 21. oktober.

Norge er et samfunn der forskjellene øker. Forskjeller som ikke først og fremst handler om etnisitet eller religion, hvor du kommer fra eller hvem du er. Men om du er innenfor eller utenfor.

Det er mange måter å være utenfor på. Fra å mangle en seng å sove i, til å være utenfor arbeidsliv eller sosiale fellesskap. Dette  rammer ikke bare enkeltpersoner, men gir ringvirkninger for hele befolkningen.

Med TV-aksjonen 2018 kan Kirkens Bymisjon skape møter som endrer liv. Ved å åpne dører og legge til rette for at flere møtes, skal vi vise hvorfor årets TV-aksjon er viktigere enn aldri før. Vi skal tilby mennesker som opplever å stå utenfor, et nytt fellesskap,  en seng eller en samtale og slik bidra til at flere får muligheten til å oppnå egne mål og drømmer.

Kirkens Bymisjon

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i byer over hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Deres visjon er at mennesker i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg.

TV-aksjonen 2018 faktabilde

TV-aksjonen 2018 har kafé på Fana folkehøgskule

Fana folkehøgskule har i mange år vært engasjert under TV-aksjonen. Som tidligere år vil vi ha bøssesentral og kafé på skolen søndag 21. oktober. Der samles alle bøssebærerne i området for å få utdelt bøsser før de starter på runden sin.

Når de kommer tilbake kan de hygge seg sammen på kaféen som elevene på skolen lager. Der serverer vi drikke og litt å bite i. Inntektene går selvsagt til Kirkens Bymisjon. Kaféen er i Teaterkaféen.

Mange av elevene på skolen har brukt å bli med som bøssebærere. Dette er fin måte å vis sin solidaritet med andre mennesker på. Som bøssebærer gjør du en innsats gjennom å gå en tur i nærområdet og be om bidrag til TV-aksjonen 2018.

 

Invitasjon til høstfest 2018

Velkommen til høstfest på Fana folkehøgskole

Skoleåret er godt i gang, og nå vil vi invitere venner og familie til høstfest. Vi håper dere vil komme på besøk og se hvordan vi har det på folkehøgskolen. Det har skjedd mye her i løpet av høsten, og vil vi vise fram litt av dette.

Vi ønsker velkommen til høstfest på Fana folkehøgskole lørdag 17. november 2018.

Program for høstfesten

Kl. 15.00 Velkomst for gjestene. Deretter får dere oppleve høstens storproduksjon: en teaterforestilling som alle elevene har vært med på å lage. 

Kl. 17.00 Middag for elever og gjester

Kl. 18:30 Vi samles på linjene. Her vil dere få se litt hva de forskjellige linjene har jobbet med i høst. Deretter blir det anledning til å vandre litt rundt på skolen. 

Kl. 21.00 Avslutning av dagen med et enkelt måltid.

Påmelding til høstfesten

Påmeldingsfrist er fredag 2. november.

  • Send e-post med navn og antall til fana@fanafolk.no
  • Betal 250 kroner per deltager til kontonummer 3411.05.06130 eller VIPPS til 96454. Betalingen regnes som endelig påmelding
  • Barn under 12 år går gratis

Vi gleder oss til å se dere på høstfesten.

Folkehøgskule – ein treningsleir i danning

Overskrifta skulle kanskje ikkje tilseie at ungdom strøymar til folkehøgskulane som aldri før. Men vi er ei «førstegongsteneste» i livskunnskap, og vi er blitt viktigare enn nokon gong.

I skuleåret 2017 – 2018 var det 7500 elevar som gjekk på folkehøgskule i Noreg. I inneverande år er talet auka til 7700. Stadig fleire ungdom søkjer til dette skuleslaget. Ungdom i aldersgruppa 18 – 22 år er på ei reise til det kontinentet som heiter «vaksenverda». Her skal dei vere resten av livet. Til liks med alle store ekspedisjonar, er det smart å førebu seg. Pensjonsalderen i Noreg er 72 år. Ungdomane har om lag 50 år framfor seg i rolla som student, lærling, arbeidstakar og sjølvstendig vaksen. Difor er eit år på folkehøgskule ei av dei beste investeringane ungdom kan gjere.

Viktigare enn før

Mange av dei jobbane våre besteforeldre hadde er borte. Dagens ungdom vil oppleve at tusenvis av jobbar som foreldra hadde, er borte når dei er klare til innsats i arbeidslivet. Det er grunn til å tru at robotar og automatisering i arbeidslivet vil erstatte hundretusenvis av arbeidsplassar i Noreg i løpet av ein rimeleg kort tidshorisont. Færre vil truleg få arbeid. Eit liv utan arbeid er ei dyster framtid. I Spania, Hellas og Italia er allereie arbeidsledigheita blant ungdom 40 – 50%. Det er trist å ikkje ha noko å fylle livet med. På folkehøgskulane får ungdomen dyrke ei interesse, bli flink til noko – oppleve meistring og indre motivasjon utan å bli målt, veia og prøvd. Her kan dei finne glede og meistring med ein hobby, og meining med livet. Det er rett og slett livsfarleg å ikkje ha ei meining med livet, interesser, hobbyar og vennar.

«Treningsleir»

Elevane søkjer til oss for å gå på ei linje, til dømes dans, teater, film & foto, musikk, data, friluftsliv, ekstremsport og ei rekkje andre linjer. Men elevane har om lag «berre» 15 timar linjefag i veka. Elevane bur på internat på skulane, slik at det er 153 timar igjen i veka. Då er det valfag, der elevane kan prøve ei heilt ny interesse, eller gå i djupna på fagområdet sitt. Vi har fellesfag, ekskursjonar, studieturar, prosjekt og samarbeid på tvers av fag og linjer. Vi har vask av rom, gang og fellesareal. Ungdomane har framføringar, konsertar, presentasjonar, lan og utstillingar. Dei har om lag 1000 timar i matsalen, utan tv, pc, nettbrett og wifi. Det er ei formidabel sosialisering og trening i det å bu på internat, det å måtte vise omsyn, toleranse, respekt og tolmod. Dette er ei sliping som gjer ungdomane kvessa i livsdugleik og sosial samhandling.  

Til ungdomen!

Noko av det beste vi kan gje til barn og ungdom, er å førebu dei på det vaksenlivet som kjem. Det å bli trygge, sjølvstendige og kritisk tenkande unge vaksne. Folkehøgskulane bidreg til å danne noko hos ungdomen som ikkje var der frå før, det å løfte eit ungt menneske til eit høgre nivå av kunnskap, dugleik og innsikt. Arbeidslivet treng langt meir enn skuleflinke menneske. Det å vere flink handlar om å gjere tinga riktig. Det å vere klok handlar om å gjere dei riktige tinga. Arbeidslivet treng personar som har evne og vilje til å kunne fullføre ei arbeidsoppgåve. Det trenar vi på hjå oss. Arbeidslivet treng personar som kan samarbeide, finne relasjonar og løyse oppgåver i lag. Det er kjernen i folkehøgskulepedagogikken. Arbeidslivet treng personar som har god moral og etisk forståing. Det er grunnlaget for skuleslaget vårt. Vi har ikkje prøvar, pugg, eksamen eller pensum. Vi jobbar med indre motivasjon for læring, kreativ kompetanse og evna til skapande verksemd. På ein folkehøgskule får ungdomen samhandlingskompetanse; evna til å leve saman og gjere kvarandre gode. Dei får global kompetanse som har som mål å auke forståinga av at vi er ein del av ein større heilskap, og bidra til auka nasjonal- og internasjonal kulturforståing og kulturkunnskap. Ungdomane får auka emosjonell kompetanse, auka sjølvinnsikt og evna til empati og forståing. Klokskap kan ikkje lærast teoretisk. Det er først når kunnskap blir praktisert under kunnig rettleiing at ungdomen oppnår klokskap. Kva type samfunn treng ikkje kloke ungdomar?  

Til regjeringa…

Hordaland er det fremste «folkehøgskulefylket» i landet. Her finn vi åtte, altså 10% av folkehøgskulane i Noreg. Her er vi kristne og frilynte folkehøgskular, med elevar frå alle kommunar i Hordaland og ungdom frå heile landet. Vi samarbeider for å gje ungdom på terskelen til vaksenlivet ei best mogleg ballast til å møte framtida som kloke unge menneske med appetitt på livet. Det å drive folkehøgskule er ei form for «ekstremsport». Vi må levere høg kvalitet, for vi er avhengig av etterspurnaden til ungdomen. Vi er ikkje minst avhengig av stabile rammeføresetnader frå regjeringa. Vår oppmoding til regjeringa er å få sleppe dei årlege kuttforslaga i statsbudsjettet. Kan vi få ein haust utan unødig energilekkasje? Kan vi få lov til å halde fram med å drive eit heilt naudsynt skuletilbod for 10% av årskullet i Noreg? Alle partia går til val på å betre skule og styrke utdanning. Vi ber regjeringa om å halde denne lovnaden, å styrkje i staden for å undergrave dette særeige og heilt naudsynte skuleslaget. Det er ikkje med kunnskap at landet byggjast. Det er med klokskap – og danning!

Hordaland, 17. september 2018

Tore Haltli, rektor Fana folkehøgskule

Claus Røynesdal, rektor Voss folkehøgskule

Bjørn Berentsen, rektor Åsane folkehøgskole

Trond Instebø, rektor Hardanger folkehøgskule

Mona Økland, rektor Sunnhordland folkehøgskule

Magne Grøneng Flokenes, rektor Bømlo folkehøgskule

Jan Inge Wiig Anderssen, rektor Nordhordland folkehøgskule

Margaret Sutherland Antrobud, rektor Manger folkehøgskule

Kakefilosofi med Jarle Rasmussen

Jarle Rasmussen er en Bergensfilosof som av og til kommer innom Fana folkehøgskule for å filosofere litt sammen med elevene. Når han kommer på fellesfagstimene blir det snakk om både kaker, livet, farger, følelser, realiteter og mye annet.
Jarle Rasmussen

Jarle Rasmussen er er mye brukt som foredragsholder. Han har også skrevet en rekke bøker om filosofi, blant annet Shit Happens – om meningen med livet og Strøtanker på glatt føre.

Du kan lese mer om Jarle Rasmussen på lommestein.no

Valgfag i første bolk

Valgfag i første bolk (27 august til 3 oktober 2018) blir som følger:

Valg fag på mandager

  • Volleyball
  • Fra blues til Bono
  • Musikkvideoens gullalder
  • Improvisasjon i musikk
  • Kortreist mat
  • Delt leseopplevelse
  • Plastic fantastic
  • Special effects

Valgfag på onsdager

  • Ut på tur
  • Klatring
  • Baking
  • Kor
  • Portrettfotografi
  • Filmsmaking light
  • Kano i et miljøperspektiv

Om du ikke fikk førstevalget ditt i denne runden, så er det nye muligheter i neste valgfagperiode.

Klikk her for å se en liste over alle valgfagene på skolen

Overnattingstur til Dyrkolbotn Fjellstove

Overnattingstur til Dyrkolbotn Fjellstove er en fellestur for alle elevene. Vi drar torsdag 23 august og kommer tilbake dagen etter.

Dyrkolbotn Fjellstove ligger ved den gamle fjellgården Dyrkolbotn, 350 m.o.h. midt mellom Bergen og Sognefjorden.

Vill og vakker natur

Før ankomst Dyrkolbotn blir det tid til en tur i det flotte terrenget. På fjelstovas nettsted beskrives terrenget slik:
«Fjellbjørka veks i liene og terrenget er variert med fjell, vatn, elvar og fossar. Skolen ligg for seg sjølv, uforstyrra av butikkar, kafear, alpinanlegg og liknande.

Naturen rundt fjellstova er tilnærma urørt og gjer sitt til at utemiljøet er prega av ein stille, roleg og trygg atmosfære. Eit særkjenne ved kulturlandskapet er at det er lett å sjå korleis det har teke form av tid og arbeid i dette lokalsamfunnet».

Praktisk informasjon om overnattingstur til Dyrkolbotn Fjellstove

Avreise er kl. 0900 torsdag og bussturen tar ca 1 ½ time. Retur er fredag kl. 1300.

Alle må ha med sovepose/sengetøy, dagstursekk og klær til å være ute.

Elevene storfornøyd med året på folkehøgskole i Bergen

Fana Folkehøgskule ser ikke ut som en vanlig skole, og er heller ikke en vanlig skole.

– Jeg liker at skolen har mange kreative fag. Ikke bare betyr det at det produseres mye kult overalt du ser, men det kommer også mange spennende og interessante medelever, forteller Gaute Røise Samuelsen (21). Han er en av fire elever fra skoleåret 2017/2018 som nå har fått «jobb» som stipendiat for neste års elever.

– Neste års elever kan glede seg til et år på en skole med god stab, et fantastisk nærområde og en utmerket mulighet til å fordype seg innenfor sitt kreative felt. Fana er en veldig god folkehøyskole. Maten er god, standarden på byggene relativ høye og nærheten til Bergen gjør det mulig å oppleve mye kultur.

Kreativt og åpent miljø

Fana Folkehøgskule ligger like utenfor Bergen sentrum og tilbyr linjefagene Klassisk fotografi, Teater og Scenekunst, Psykologi, Billedkunst, Musikk og Spillutvikling. Elevene kommer fra hele landet og er stort sett i aldergruppen 18 til 22 år.

Året på folkehøgskole er et år der man kan prøve ut et fag man er interessert i, uten å måtte forplikte seg til å ta en treårig bachelorgrad slik man gjerne gjør hvis man begynner direkte på høyskole eller universitet.

Mange velger Fana på grunn av nærheten til Bergen. En gang var skolen en ærverdig herregård der noen av de rikeste familiene i Bergen bodde. Nå, noen hundre år senere, er det Fana-elevene som har tatt over den vakre plassen.

Elevene gir gode evalueringer

Evalueringene viser at elevene trives veldig godt på Fana, både i undervisning og på fritiden. De forteller at de har fått massevis av gode venner, og mange skal flytte sammen i kollektiv til høsten.

Det faglige opplegget og lærerne får også massevis av ros. Undervisningen på folkehøgskole er annerledes enn på videregående, uten eksamenspress og karakterer. Man studerer noe man liker, og de ansatte er opptatt av å se hver enkelt elev. Mennesker er forskjellige og har ulike behov, og det tar folkehøgskolen hensyn til.

Som elev på folkehøgskole bor man på skolen – på enkeltrom eller dobbeltrom – og man får servert fire måltider hver dag. Høydepunktet er uten tvil den etterhvert berømte Fana-lunsjen. «Får dere så god lunsj hver dag?!», er en kommentar som stadig går igjen når andre folkehøgskoler kommer på besøk. I tillegg til linjefagene er elevene svært positive til at skolen tilbyr mange varierte valgfag og seminarer.

Ikke for sent å søke skoleplass

Det er ingen søknadsfrist på folkehøgskoler, og skolen tar imot og behandler søknader så lenge det finnes ledige plasser.

– Nå er det rett før skolestart og da får du svar på søknaden din veldig raskt, lover rektor Tore Haltli.

– Du vil ikke angre!

– Jeg liker at folk er veldig inkluderende og tar imot alle med åpne armer. Jeg liker også hvor sentralt Fana ligger til Bergen, sier Simone Lundstrøm (20). Også hun var elev skoleåret 2017/2018, og skal være stipendiat det kommende skoleåret.

– Man lærer å være mer imøtekommende ovenfor andre mennesker. Samtidig lærer man å samarbeide med medelever og lærere, men også å være selvstendig. Det er kanskje litt klisje, men folkehøgskoleåret er noe for seg selv. Man opplever en tilhørighet helt utenom det vanlige. Ikke tenk, bare søk. Du vil ikke angre!

Mot skolestart med ny rektor

Høsten 2018 starter Tore Haltli som ny rektor på Fana folkehøgskule. Han er 47 år og kommer til Fana fra jobben som rektor på Sund folkehøgskole.

ny rektor Tore Haltli

Tore Haltli har jobbet hele livet i folkehøgskolen. Først jobbet han 15 år som lærer på Toneheim folkehøgskole. Deretter var han 9 år som rektor på Sund folkehøgskole og nå starter han opp som rektor på Fana folkehøgskole.

Jeg gleder meg veldig til å møte elevene om noen få uker, sier Tore. Det er elevene som gjør det verdt å jobbe i folkehøgskolen, og jeg ser fram til å møte masse nye mennesker og se hva vi får til sammen i løpet av skoleåret.

Som rektor er Tore opptatt av å gjøre folkehøgskoleåret til noe helt annet enn et vanlig skoleår. På folkehøgskolen jobber vi med hele mennesket, sier han. Det er et år som skal gi både faglig og menneskelig påfyll, gode opplevelser og nye vennskap. Sammen med personalet på skolen skaper elevene skolen på nytt hvert år, og det gjør at hvert år blir unikt.

Skolestart på Fana folkehøgskule er søndag 19. august i 2018, så nå har han noen hektiske dager foran seg fram mot skolestart. Fana er en flott folkehøgskole, avslutter han, og nå er det bare å brette opp ermene slik at vi er klare til et nytt innrykk med flotte elever om noen uker.