Turnédagbok fra en liten turné som Teater og scenekunst gjorde i februar 2019.

Turnédagbok mandag 10. februar

Det er mandag og teaterklassen er klare for sin miniturné!

I seks uker har vi jobbet med oppsetningen av årets hovedproduksjon: Blodbryllup av den spanske forfatteren Lorca. Vi hadde premiere på lørdag og åpen forestilling med fullsatt sal på søndag, og i dag legger vi ut på en liten turné til to andre folkehøgskoler: Sunnhordland fhs – hvor vi skal overnatte-  og Bømlo fhs, begge i Hordaland.

Vi har med oss alt av scenografi, kostyme og sminke, og lys på tur. I tillegg har vi med oss Audun fra spillutvikling, som er ekspert på lyssetting!

Vi kjørte bil og tok ferger for å komme oss til Sunnhordland. Bilturen var veldig koselig. I middagstid ankom vi skolen ytterst i vakre Hardangerfjorden, og ble tatt godt imot med velkomstskilt og alt.

Det er veldig spennende å se hvordan det er på andre folkehøgskoler, da vi har veldig mye til felles!

Det var koselige og imøtekommende mennesker vi møtte her, og vi begynte å mingle allerede fra middagen. Etter middag hadde vi en riggejobb foran oss. Etter kostyme, sminke og oppvarming spiste vi kveldsmat, og så var vi klare for forestilling! Det var veldig gøy å spille i et annet rom enn vårt eget.

Forestillingen gikk fint, og de var et fantastisk publikum. Spesielt gøy var det med tanke på at de hadde teaterlinje selv. Dette førte til mange fine samtaler om alt fra scenografi til regien.

Etter nedrigg og en god dusj ble vi sittende å snakke med elevene på skolen. Det var utrolig kjekt! Man har overraskende mye til felles som folkehøgskoleelever. Vi sammenlignet likheter og ulikheter ved skolene, veien videre og hvordan det er å være elev.

Turnédagbok tirsdag 11. februar

Etter frokost bar veien videre til Bømlo fhs. Denne skolen fokuserer mer på linjer med bistand og sosialt arbeid enn Fana fhs og Sunnhordland, så vi var spent på publikummet og responsen på denne skolen.

Vi ankom skolen til lunsjtid og begynte rigging etter dette. Her ble vi stilt overfor andre utfordringer, da vi måtte spille på scene, og ikke på gulvet eller black box som vi hadde gjort tidligere. Dermed måtte vi blant annet tilpasse stemmen etter rommets akustikk. Etter opprigg, oppvarming og kostyme spiste vi middag med skolen. Og elevene her var like imøtekommende som de på Sunnhordland. Og deretter ble siste forestilling dratt i land!

Til tross for at vi kom til en skole med helt andre linjer var det flere som engasjerte seg og tok en prat etterpå. Det er lav terskel for snakk blant folkehøgskoleelever! Så var det tid for nedrigg og å vende snuta hjemover mot Fana. Det var ikke mer enn et drøyt døgn, men føltes som flere dager – og det har vært veldig kjekt.

Det fine med turné er at vi blir tatt seriøst på en annen måte.

Å reise på miniturné med teaterlinja var veldig givende på flere måter. Samholdet i klassen blant elevene og mellom lærer og elev har blitt enda bedre, og jeg gleder meg til å reise med det samme reisefølget til New York! Vi har jobbet hardt, og fått smake litt på hvordan det er å jobbe med teater på andre måter enn i skolens black box. Vi måtte jobbe profesjonelt som et team, og ta stilling til utfordringer som hvordan vi skal spille på scener ulike fra vår egen, hvordan lyset skal settes opp, og akustikk. Det har vært veldig gøy, og gitt ekstrem mestringsfølelse.

Turnédagbok skrevet av Saga Eline Hoff som er elev på Teater og scenekunst

Kropp og rom

En bitteliten intro til arkitekturpsykologi og psykomotorikk

Psykologi og Billedkunst hadde et fellesprosjekt for litt siden, der vi så på arkitekturpsykologi, altså hvordan rom, arkitektur og omgivelser påvirker oss og måten vi beveger oss på.

Og hvordan måten vi beveger oss på, påvirker oss psykisk.

Vi diskuterte ting som:

Hva gjør det med oss å ferdes i områder der himmelen er innrammet?

Elever som hadde vært i storbyer som dette, meldte om en litt tung, eller kanskje klaustrofobisk opplevelse. Samtidig er størrelsen på skyskraperne spektakulær så, ihvertfall som turist, kan der gjerne være litt beundring av konstruksjonene som omgir deg.

Så så vi på disse bildene og snakket om:

Hvilket hus ville du gjemt deg i hvis du var redd?

Det var lov å si mer enn et hus.

Ca halvparten valgte bilde 3 og andre halvparten bilde 6. En valgte den på bilde 4, og ingen valgte den på bilde 5.

Felles for elevene som hadde valgt bilde 3 og 6, var at huset var under bakken og derfor godt gjemt. De som hadde valgt Nr 6, syntes det virket mye mer solid, det er stort og vi kan ikke se hele utsiden eller se hvor stort det egentlig er innvendig. En del av fronten er under bakkenivå og vi ser toppen av et tre, noe som kan tyde på en litt skjult hage. Der er også store vinduer, så elevene opplevde at huset ikke er mørkt og innestengt selv om det er under bakken.

De som hadde valgt nr 3, likte at huset var nesten usynlig, gikk i ett med naturen og så veldig hyggelig ut, litt hobbit-aktig.

Elevene var enige i at huset på bilde nr 5 så veldig stødig og solid ut, men kom frem til at grønt utenfor er en viktig grense som alle husene ble valgt utifra. Nr 5 er konstruert så du ser/ kan gå rett inn og har et lite bed på hver side av døren som ikke skjermer nok.

Eleven som valgte nr 4, hadde lagt mest vekt på nettopp dette med grønt; huset i seg selv var hyggelig, mens beskyttelsen kom fra skogen rundt.

Tiny House

Tiny house er effektivt, mobilt og miljøvennlig. Trenden er stor i USA etter finanskrisen, og muliggjør egen bolig for svært mange.

Men kroppen har hovedsakelig kun 1 akse å bevege seg langs i huset: Frem og tilbake= Bevegelsen man gjør i fengsel.

Bevegelser og posisjoner kroppen gjentar ofte over lang tid, påvirker oss psykisk. Blandt annet vil det å sitte stille over lange perioder, gjøre oss mer medgjørlige.

Fengselsbevegelse er altså ikke optimalt å ha i et hjem.

Hva kan vi gjøre med arkitektur og interiør for å bryte opp denne aksen?

Elevene diskuterer og kommer med innspill som det å ha en hems med seng og stige, så får vi en vertikal akse å bevege oss etter. Vinduer, gjerne litt store på sideveggene og i taket gir og en akse; vi kan ikke fysisk bevege oss gjennom vinduet, men det gir oss en mental akse, en visuell kontakt med rommet utenfor og potensiale for bevegelse i en annen retning enn den ene frem og tilbake. 

Den litt hage-gale kunstlæreren blir selvsagt veldig glad for å høre at elevene synes grønt er så viktig, og viser bilde av det fineste Tiny huset hun har funnet.

Så lager vi hytte

Vi har delt oss i tre grupper som lager hytte sammen, så går hele gjengen rundt på besøk til hverandres hytter til slutt og diskuterer de forskjellige. 

Grupper 1 sin hytte i Biblioteket kommer vi frem til er en veldig myk hytte. Innsiden er godt skjult og de har laget et hemmelig rom inni der hvor ca 3 personer kan sitte sammen. De har også en hylle m vindu, litt planter og gardiner. Det er en hytte som vekker nysgjerrighet og de andre elevene vil gjerne titte inni.

Gruppe nr 2 er den minste gruppen og har laget noe som kanskje likner litt på en ungkarshytte; en hytte med flere rom og en dør som kan åpnes og lukkes. Det er ganske tydelig at hytten kun har plass til gruppens egne medlemmer, den er laget for bare dem.

Et bord er pyntet med stearinlys og plante, også har de laget et vindu i ene enden.

Gruppe 3 sin hytte har tatt i bruk pianoet og hyllen i Peisestuen som støtte til hyttens tak. Det er et rom inni med plass til overraskende mange mennesker som kan underholdes med vertskapets pianotalenter. En liten lyslenke pynter og lyser opp inni hytten, plantene her er brukt som takfeste.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Slik kan altså et prosjekt om arkitekturpsykologi se ut når Psykologi og Billedkunst samarbeider.

Møt bransjen er musikkelevenes møtested med ulike mennesker som har musikk som levebrød. Hittil har musikklinja hatt to slike bransjemøter, og flere er på trappene.

Musikklinja på Fana folkehøgskule har flere treff med bransjefolk i løpet av skoleåret. På disse møtene får elevene møte folk som jobber profesjonelt med musikk og som deler av sine erfaringer.

Livet som freelancemusiker

Cem Arapkirlioglu er en Bergensbasert musiker. Han spiller jazzgitar og jobber som lydtekniker. I samtale med linjelærer Peter Laustsen fortalte han om hvordan det er å jobbe som freelancemusiker i Bergen.

Møt bransjen – hva gjør en musikkterapeut?

For musikere er det mange jobbmuligheter. Mange tenker først og fremst på musikere, men mange musikere jobber også med andre ting. Musikkterapeut Frida Riisnes fortalte elevene om et spennende arbeidsfelt som gir musikere anledning til å jobbe med musikken som verktøy i møtet med andre mennesker.

Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring gjennom musikalsk og mellommenneskelig samarbeid. Det er noe som kan være til stor hjelp for en lang rekke mennesker. De som kan ha nytte av musikkterapi er blant annet:

• Barn, ungdom, voksne og eldre med psykiske vansker
• Mennesker med utviklingsmessige utfordringer og lærevansker
• Mennesker med aldersrelaterte vansker som demens, Parkinson og hjerneslag
• Personer med rusproblemer, hjerneskader, fysiske funksjonshemninger og andre fysiske og psykiske lidelser

Bransjemøter utover våren

I vårsemesteret er en rekke bransjemøter under planlegging. Det blir helt sikkert et møte med en producer – dette er noe som mange elevene er interessert i høre mer om. Vi ser også på mulighetene til å få treffe en konsertarrangør eller manager, kanskje en av de som jobber med de store festivalene Nattjazz og Borealis i Bergen?

 

To gode grunner til å gå på folkehøgskole? Skulle du få spørsmål om dette, så er det nok fra noen som ikke har gått på folkehøgskole selv. Det er nemlig tusen gode grunner for å ta et år på folkehøgskole, men til de som trenger to skikkelig saklige grunner, så foreslår vi disse to.

1. Mange elever finner igjen læringsgleden og dette gir dem motivasjon for å studere videre
2. Du utvikler din sosiale kompetanse og blir flink med mennesker, noe som er etterspurt av arbeidsgivere i de fleste bransjer

Læringsglede for å komme videre med studier

Læringstrykket og prestasjonsjaget er lavere i folkehøgskolen enn i videregående skole. Når dette kombineres med friheten til å velge fag og fordypning, så opplever mange elever at de gjenoppdager læringsgleden. Dette ble dokumentert da folkehøgskolene for noen år siden gjorde en undersøkelse som viste at å gå på folkehøgskole ga elevene både økt læringsglede og faglig utbytte.

Når ønsket om å lære kommer innenfra, så begynner du å lære ting for din egen del. Dette handler om å gjøre ting fordi det er riktig for deg, og ikke for å tilfredsstille andre. For mange er dette en muskel som trenger å trenes opp.

Vil du bli noe eller bli noen?

Mye av læringen på folkehøgskolen skjer utenfor klasserommet. Gjennom å delta på aktiviteter, bo sammen, reise på turer og dele hverdagen med andre ungdommer får du utfordret din sosiale kompetanse og evnen til å omgås mennesker. Dette er ferdigheter som både vil hjelpe deg i videre studier og er ettertraktet i arbeidslivet.

Sosial kompetanse er viktig i arbeidslivet

Hvert år gir World Economic Forum ut en rapport der de ser på verdens humane kapital.

I 2017 fikk de for første gang innspill fra LinkedIn. Dette er verdens største nettverk for profesjonelle og jobbsøkende og de sitter på enorme mengder data om hvilke ferdigheter og egenskaper som er ettertraktet i arbeidslivet. Hvilke ferdigheter du trenger er selvsagt avhengig av hvilke oppgaver du skal løse, men sosial kompetanse viste seg å være noe som var etterspurt av arbeidsgivere i alle bransjer.

Du lærer om hvordan folk er – og hvordan du selv er

Alle folkehøgskoler i Norge har internat. På Fana folkehøgskule bor 100 elever seg sammen. På internatet lærer du lærer mye om seg selv, om fellesskap og om deg selv i forhold til fellesskapet.

Vennskap oppstår, og du lærer hvordan du kan samarbeide med alle typer mennesker og hva som trengs for å klare seg sosialt.

Internatlivet er ikke bare en praktisk løsning for overnatting og bespisning,men en helt sentral del av undervisningsopplegget på folkehøgskolen. Gjennom å ta felles ansvar for trivsel og felles arbeidsoppgaver lærer elevene å navigere i et sosialt fellesskap som preges av både ansvar og frihet.

Internatet, måltidene og det sosiale samværet på ettermiddag og kveld er like viktige arenaer for læring som klasserommet.

Faglig påfyll og tid til fordypning

Elevene som går på folkehøgskole har valgt både skoleslaget, skolen og linjefaget. Det gir et godt utgangspunkt for læring. Motivasjonen som den enkelte bringer inn i undervisningen forsterkes gjennom strukturert arbeid med klassemiljø og trivsel.

Undervisningen er legges opp rundt elevenes faglige interesser. Lærerne har full frihet til å legge opp undervisningen slik at den passer til den enkelte elev og klasse. I folkehøgskolen er det ingen eksterne krav, som pensum eller eksamen som styrer innholdet i undervisningen. Elevene får fordype seg når de trenger det, og gå raskt fram når det er det riktige.

Analysebyrået EPSI har gjennom flere år kartlagt tilfredsheten blant elever i ulike skoleslag, Folkehøgskolene scorer svært høyt på alle parametrene, også de faglige.

Mangfold av mennesker og fag

På Fana folkehøgskule kan du velge mellom seks ulike linjer. Dette mangfoldet av linjer gjør at elevene på skolen har mange ulike interesser. I tillegg har vi rundt 30 ulike valgfag som du kan velge blant.

Møtene med ulike mennesker skaper et spennende år.

På Fana folkehøgskule synes vi det er spennende med mangfold. Vi ønsker oss et kull med mange slags elever og setter pris på at folk er ulike.