Ikke gjør denne tabben når du skal søke folkehøgskole

Over 2000 søkere gjorde den samme tabben da de skulle søke plass på folkehøgskole for dette skoleåret. Det gikk bra for de fleste, men for noen gjorde en enkelt faktor at de ikke fikk plass på drømmelinjen. 

– Liker å bo sammen med deg, Amalie. Takk til @linnstol97 for fint bilde #fhssavn #fhsliv #fanafhs #roomie #internat #folkehøgskole #bergen #myroom #myroomie

Folkehøgskolene har ingen søknadsfrister.  Man kan søke når som helst og helt fram til skolestart. Det er likevel en begrensning: Når en linje er full så tar vi ikke opp flere elever.

Det betyr at man har større sjanse for å få plass på drømmelinjen hvis du søker tidlig enn hvis du søker sent.

Ikke gjør denne tabben når du skal søke folkehøgskole

Mange søkere har fått med seg at folkehøgskolene begynner inntaket av elever 1. februar. Men mange kjenner ikke til at man kan søke når som helst. Eller at man har større sjanse for å få plass om man søker tidlig.

Ved årets opptak ventet de fleste med å søke til helt i slutten av januar. Den 31. januar var den datoen der flest sendte en søknad til en folkehøgskole. Dessverre var det mange som trodde de først kunne søke 1. februar. Over 2000 søkere sendte søknaden sin 1. februar og ikke FØR 1. februar. For de fleste gikk det bra da skolen hadde plass til dem, men enkelte mistet sjansen til å få plass på en populær linje fordi de hadde søkt for sent.

Skolene prioriterte søkere som hadde søkt FØR 1. februar.

Hva ser vi etter når vi vurderer hvem som skal få plass

På Fana folkehøgskule ser vi på når du når du har sendt din søknad når vi vurderer hvem som skal få plass på de mest populære linjene. Dette gjelder også for dem som søker før 1. februar.

Det betyr at du kan ha større sjanse for å kapre plassen på din drømmelinje om du søker 10. januar enn 31. januar.

Grunnen til at vi ser på søknadsdatoen, er fordi vi er opptatt av din motivasjon. Det å søke tidlig kan vise at du er ekstra motivert for å begynne på linjen du har søkt på.

Det lønner seg å lese søknadsskjemaet grundig og å svare godt på alle spørsmål.

Vi verken spør etter eller ser på karakterene dine. At du ikke var motivert for videregående skole, trenger jo ikke å ha noen betydning for din motivasjon for folkehøgskole.

Følg @fanafolk på Instagram

Slik øker du sjansene dine for å få plass på folkehøgskole

  • Søk tidlig
  • Søk på flere linjer. Klikk her for å se alle linjene på Fana folkehøgskule
  • Skriv litt om deg selv og om hvorfor du har lyst til å gå på folkehøgskole
  • Ta gjerne kontakt med folkehøgskolen om det er noe du lurer på. Vi vil gjerne høre fra framtidige elever

NÅ kan du søke på Fana folkehøgskule

Du kan søke Fana folkehøgskule i dag, og det kan lønne seg å søke tidlig.

Fire elever som huset på å søke tidlig

Du kan søke Fana folkehøgskule nå! Du får svar på din søknad etter 1. februar, men vi ser blant annet på når du sendte søknaden din når vi vurderer hvem som skal få plass på de ulike linjene. De som søker tidlig kommer øverst i bunken. Det kan derfor lønne seg å søke tidlig.

Se oversikt over alle linjene på Fana folkehøgskule

Ikke samordna opptak for folkehøgskolene

Folkehøgskolene har ikke samordnet opptak. Det betyr at alle folkehøgskoler tar opp elevene selv.

Nesten halvparten av folkehøgskolene ser på når du sendte søknaden når de vurderer hvem som skal få plass på skolen. Det kan derfor lønne seg å søke tidlig.

Folkehøgskolene ser ikke på karakterene dine, men på motivasjonen for linja og skolen. Mange folkehøgskoler mener at man viser god motivasjon ved å søke tidlig.

Opptaket starter 1. februar, men søk FØR dette

Alle folkehøgskolene begynner opptaket 1. februar. Dessverre tror mange at det betyr at de først kan søke 1. februar.

I år mottok folkehøgskolene over 2000 søknader rett over midnatt 1. februar. Noen av søkerne var for sent ute da alle plassene hadde gått til dem som hadde søkt FØR 1. februar.

Nesten halvparten av skolene prioriterer søknader som har kommet inn tidlig fremfor søknader som kommer inn 31. januar. Det kan derfor lønne seg å søke allerede nå.

Folkehøgskolene har ingen søknadsfrister. Vi tar opp elever helt til det ikke er flere plasser igjen på linjene.

– Spilt siden februar, og nå er jeg i Grieghallen

Søndag 25. november var musikklinja på Fana folkehøgskule i Grieghallen og spilte sammen med BIT20.

(Har du trøbbel med å se videoen? Klikk her for å se den på nettsidene til Bergen Student-TV)

På konserten ble «In C» spilt av BIT20 Ensemble sammen med andre deltagerne på Glimt! – Oppleve. Gjennom dagen fikk musikklinja og de andre deltagerne fått et innblikk i en av samtidsmusikkens mange retninger.

Hele ensemblet som spilte konsert i Grieghallen

– Utvikle meg selv som musiker

En student som deltar er musikkstudenten Vetle Vedal fra Fana folkehøgskule. Han spiller bass og ser på dette som en fin erfaring. Han synes også dette er en kjempebra måte å skape engasjement blant folk.

– Jeg synes det er viktig å være med på noe som kan utvikle meg som musiker. Og så er jo det i Grieghallen. Jeg spilte musikk da jeg var liten, men så sluttet jeg i en lang periode. Og nå har jeg spilt siden februar i år, og nå spiller jeg i Grieghallen.

Vetle spiller på konsert i Grieghallen

Vetle og de andre spiller konsert i Grieghallen

Kostymer som setter stemning

Enkelte i ensemblet har tatt med seg klær som passer til anledningen.

– Jeg tok med meg litt yogatøy fra min kone og en t-skjorte sønnen min nekter å gå med, forteller Peter Lautsen, som er er lærer på musikklinja, mens han viser fram sin himmelfargede tie dye.

– Da Terry Riley skrev stykket i 1964 var han nok det man kan kalle en hippie. Så ved å gå med disse klærne er jeg med på å representere en åpen og fri form som foregikk på 60-tallet da stykket ble skrevet. Jeg synes dette setter sammen ensemblet veldig fint, fortsetter Peter

Øvelse til konsert i Grieghallen

Intens prosjektdag for musikklinja

En moderne klassiker

Ideen tips tykket kom til på en busstur i San Fransisco. Den amerikanske komponisten Terry Riley skrev «In C» i 1964, og han lot seg inspirere av John Coltrane og sufisme. Stykket inspirerte band som The Who og The Velvet Underground.

Noen ord som karakteriserer minimalismen er repetisjon, loop og det stillestående. Toner strekkes og gjentas.

Konsert i Grieghallen

Alle instrumenter kunne brukes, også ukulele

Linjer neste skoleår

Linjer neste skoleår er nå bestemt. Vi kommer til å fortsette med Psykologi, Klassisk fotografi, Teater og scenekunst, Billedkunst, Musikk og Spillutvikling.

6 ulike linjer neste skoleår

På Fana folkehøgskule har vi seks ulike linjer. Vi tror dette er den ultimate miksen for å få en variert elevgruppe på skolen. Linjene er ganske forskjellige, men ikke mer forskjellige enn at vi kan gjøre samarbeidsprosjekter mellom linjene og lære av hverandre.

Kulturprofil på linjetilbudet

Kultur er en fellesnevner for linjene på Fana folkehøgskole.

Billedkunst og Klassisk fotografi er linjer som jobber med visuelle uttrykksformer. Disse to linjene jobber en del sammen i løpet av året og har flere av de samme gjestelærerne på besøk.

De som jobber mest med utøvende fag er Musikk og Teater og scenekunst. Elevene på disse linjene trives i rampelyset, og begge linjene har små og store forestillinger og konserter gjennom året.

De to siste linjene på skolen er Psykologi og Spillutvikling. Psykologilinja jobber mye med å forstå hvorfor vi mennesker handler som vi gjør, og samarbeider ofte med andre linjer for å utforske dette. Spillutvikling er nesten per definisjon en tverrfaglig disiplin; elevene jobber med både grafikk og bilder, musikk og lydeffekter, handling og narrativ, mekanikk og programmering, så det sier seg selv at dette er noe man må være flere om.

Mangfold og variasjon

Når det er så mange ulike linjer på skolen, så fører dette til at vi har mange slags folk som søker på skolen. Det er stor spredning i hvor folk kommer fra og hva slags interesser de har. Fana folkehøgskule blir en plass hvor ulike mennesker møtes og lever sammen i et år. Ut av dette kan det komme mye spennende, både faglig og sosialt.

Variasjon i linjetilbud fører også til variasjon i valgfagtilbud. Ettersom vi har lærere innen mange ulike fagområder, så kan vi også tilby mange forskjellige valgfag og andre aktiviteter. Det betyr at selv om du har valgt deg en linje, så har du ikke utelukket fagene på de andre linjene. Du kan for eksempel fint gå på Psykologilinja og ha foto og mørkerom som valgfag.

Du kan søke nå

Opptaket til alle folkehøgskolene starter første februar, men du kan søke allerede nå. Vi sender ut tilbud til alle som får plass første februar.

Etter første februar har vi fortløpende opptak. Det betyr at vi tilbyr plasser så lenge det er ledig plass på linjene.

Musikklinja spiller musikk av Terry Riley

Musikklinja skal på seminar og konsert med Bit 20 søndag 25. november. Der skal de spille musikk av den amerikanske komponisten Terry Riley.

På konserten i Grieghallen blir «In C» spilt av BIT20 Ensemble sammen med alle deltagerne på Glimt! – Oppleve. Gjennom dagen har musikklinja og de andre deltagerne fått et innblikk i en av samtidsmusikkens mange retninger.

Moderne klassiker

Ryktet sier at ideen til stykket — selve definisjonen og startskuddet for minimalismen — kom til på en busstur i San Fransisco. Den amerikanske komponisten Terry Riley skrev «In C» i 1964, og han lot seg inspirere av John Coltrane og sufisme. Stykket inspirerte band som The Who og The Velvet Underground.

Noen ord som karakteriserer minimalismen er repetisjon, loop og det stillestående. Toner strekkes og gjentas. Dette blir en meditativ opplevelse for både publikum og musikerne på scenen.

Blir kjent med mange ulike uttrykk

I løpet av et år på musikklinja på Fana folkehøgskule blir elevene kjent med mange ulike sjangre. Mesteparten av tiden spiller de i band, men innimellom byr deg seg slike unike anledninger som denne, og da er det bare å kaste seg på bussen ned til Bergen sentrum.

Fotoutstilling på Madam Felle i Bergen

OM UTSTILLINGEN PÅ MADAM FELLE

Vi på Klassisk fotografi på Fana folkehøgskule var på tur til Berlin, og dette er et lite utvalg av de bildene vi tok der. Vi jobber utelukkende med analoge kameraer- og fremkallingsmetoder – og har fremkalt disse bildene selv på mørkerommet.

Tanken bak å bruke svart-hvitt film er at motivet styrkes fordi en knæsj fargekombinasjon ikke nødvendigvis har noe å si for bildets uttrykk. Derimot blir lys og skygge bildets farger, og det åpner for ulike tolkninger.

Fordi gatefotografi er en såpass åpen sjanger, har vi kunnet eksperimentere og vinkle våre egne prosjekter inn på ulike deler av bylandskapet i Berlin – om det så er en tagget vegg, et by-overblikk, en tilskuer eller et par i parken.

Hilsen Embla Simonsen, på vegne av Fotoklassen på Fana Folkehøgskule.

Fotoutstilling på Madam Felle i Bergen

Bildene monteres på Madam Felle.

Fotoutstilling på Madam Felle i Bergen

Den ferdige utstillingen kan du se på Madam Felle i Bergen

Praktisk informasjon om fotoklassens fotoutstilling på Madam Felle

Bildene henger på veggen på Madam Felle fra 30. oktober til 15. november. Deretter flyttes utstillingen opp til Fana folkehøgskule til Høstfesten 17. november.

TV-aksjonen 2018 til Kirkens Bymisjon

TV-aksjonen 2018 går til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. I år går TV-aksjonen av stabelen søndag 21. oktober.

Norge er et samfunn der forskjellene øker. Forskjeller som ikke først og fremst handler om etnisitet eller religion, hvor du kommer fra eller hvem du er. Men om du er innenfor eller utenfor.

Det er mange måter å være utenfor på. Fra å mangle en seng å sove i, til å være utenfor arbeidsliv eller sosiale fellesskap. Dette  rammer ikke bare enkeltpersoner, men gir ringvirkninger for hele befolkningen.

Med TV-aksjonen 2018 kan Kirkens Bymisjon skape møter som endrer liv. Ved å åpne dører og legge til rette for at flere møtes, skal vi vise hvorfor årets TV-aksjon er viktigere enn aldri før. Vi skal tilby mennesker som opplever å stå utenfor, et nytt fellesskap,  en seng eller en samtale og slik bidra til at flere får muligheten til å oppnå egne mål og drømmer.

Kirkens Bymisjon

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i byer over hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Deres visjon er at mennesker i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg.

TV-aksjonen 2018 faktabilde

TV-aksjonen 2018 har kafé på Fana folkehøgskule

Fana folkehøgskule har i mange år vært engasjert under TV-aksjonen. Som tidligere år vil vi ha bøssesentral og kafé på skolen søndag 21. oktober. Der samles alle bøssebærerne i området for å få utdelt bøsser før de starter på runden sin.

Når de kommer tilbake kan de hygge seg sammen på kaféen som elevene på skolen lager. Der serverer vi drikke og litt å bite i. Inntektene går selvsagt til Kirkens Bymisjon. Kaféen er i Teaterkaféen.

Mange av elevene på skolen har brukt å bli med som bøssebærere. Dette er fin måte å vis sin solidaritet med andre mennesker på. Som bøssebærer gjør du en innsats gjennom å gå en tur i nærområdet og be om bidrag til TV-aksjonen 2018.

 

Folkehøgskule – ein treningsleir i danning

Overskrifta skulle kanskje ikkje tilseie at ungdom strøymar til folkehøgskulane som aldri før. Men vi er ei «førstegongsteneste» i livskunnskap, og vi er blitt viktigare enn nokon gong.

I skuleåret 2017 – 2018 var det 7500 elevar som gjekk på folkehøgskule i Noreg. I inneverande år er talet auka til 7700. Stadig fleire ungdom søkjer til dette skuleslaget. Ungdom i aldersgruppa 18 – 22 år er på ei reise til det kontinentet som heiter «vaksenverda». Her skal dei vere resten av livet. Til liks med alle store ekspedisjonar, er det smart å førebu seg. Pensjonsalderen i Noreg er 72 år. Ungdomane har om lag 50 år framfor seg i rolla som student, lærling, arbeidstakar og sjølvstendig vaksen. Difor er eit år på folkehøgskule ei av dei beste investeringane ungdom kan gjere.

Viktigare enn før

Mange av dei jobbane våre besteforeldre hadde er borte. Dagens ungdom vil oppleve at tusenvis av jobbar som foreldra hadde, er borte når dei er klare til innsats i arbeidslivet. Det er grunn til å tru at robotar og automatisering i arbeidslivet vil erstatte hundretusenvis av arbeidsplassar i Noreg i løpet av ein rimeleg kort tidshorisont. Færre vil truleg få arbeid. Eit liv utan arbeid er ei dyster framtid. I Spania, Hellas og Italia er allereie arbeidsledigheita blant ungdom 40 – 50%. Det er trist å ikkje ha noko å fylle livet med. På folkehøgskulane får ungdomen dyrke ei interesse, bli flink til noko – oppleve meistring og indre motivasjon utan å bli målt, veia og prøvd. Her kan dei finne glede og meistring med ein hobby, og meining med livet. Det er rett og slett livsfarleg å ikkje ha ei meining med livet, interesser, hobbyar og vennar.

«Treningsleir»

Elevane søkjer til oss for å gå på ei linje, til dømes dans, teater, film & foto, musikk, data, friluftsliv, ekstremsport og ei rekkje andre linjer. Men elevane har om lag «berre» 15 timar linjefag i veka. Elevane bur på internat på skulane, slik at det er 153 timar igjen i veka. Då er det valfag, der elevane kan prøve ei heilt ny interesse, eller gå i djupna på fagområdet sitt. Vi har fellesfag, ekskursjonar, studieturar, prosjekt og samarbeid på tvers av fag og linjer. Vi har vask av rom, gang og fellesareal. Ungdomane har framføringar, konsertar, presentasjonar, lan og utstillingar. Dei har om lag 1000 timar i matsalen, utan tv, pc, nettbrett og wifi. Det er ei formidabel sosialisering og trening i det å bu på internat, det å måtte vise omsyn, toleranse, respekt og tolmod. Dette er ei sliping som gjer ungdomane kvessa i livsdugleik og sosial samhandling.  

Til ungdomen!

Noko av det beste vi kan gje til barn og ungdom, er å førebu dei på det vaksenlivet som kjem. Det å bli trygge, sjølvstendige og kritisk tenkande unge vaksne. Folkehøgskulane bidreg til å danne noko hos ungdomen som ikkje var der frå før, det å løfte eit ungt menneske til eit høgre nivå av kunnskap, dugleik og innsikt. Arbeidslivet treng langt meir enn skuleflinke menneske. Det å vere flink handlar om å gjere tinga riktig. Det å vere klok handlar om å gjere dei riktige tinga. Arbeidslivet treng personar som har evne og vilje til å kunne fullføre ei arbeidsoppgåve. Det trenar vi på hjå oss. Arbeidslivet treng personar som kan samarbeide, finne relasjonar og løyse oppgåver i lag. Det er kjernen i folkehøgskulepedagogikken. Arbeidslivet treng personar som har god moral og etisk forståing. Det er grunnlaget for skuleslaget vårt. Vi har ikkje prøvar, pugg, eksamen eller pensum. Vi jobbar med indre motivasjon for læring, kreativ kompetanse og evna til skapande verksemd. På ein folkehøgskule får ungdomen samhandlingskompetanse; evna til å leve saman og gjere kvarandre gode. Dei får global kompetanse som har som mål å auke forståinga av at vi er ein del av ein større heilskap, og bidra til auka nasjonal- og internasjonal kulturforståing og kulturkunnskap. Ungdomane får auka emosjonell kompetanse, auka sjølvinnsikt og evna til empati og forståing. Klokskap kan ikkje lærast teoretisk. Det er først når kunnskap blir praktisert under kunnig rettleiing at ungdomen oppnår klokskap. Kva type samfunn treng ikkje kloke ungdomar?  

Til regjeringa…

Hordaland er det fremste «folkehøgskulefylket» i landet. Her finn vi åtte, altså 10% av folkehøgskulane i Noreg. Her er vi kristne og frilynte folkehøgskular, med elevar frå alle kommunar i Hordaland og ungdom frå heile landet. Vi samarbeider for å gje ungdom på terskelen til vaksenlivet ei best mogleg ballast til å møte framtida som kloke unge menneske med appetitt på livet. Det å drive folkehøgskule er ei form for «ekstremsport». Vi må levere høg kvalitet, for vi er avhengig av etterspurnaden til ungdomen. Vi er ikkje minst avhengig av stabile rammeføresetnader frå regjeringa. Vår oppmoding til regjeringa er å få sleppe dei årlege kuttforslaga i statsbudsjettet. Kan vi få ein haust utan unødig energilekkasje? Kan vi få lov til å halde fram med å drive eit heilt naudsynt skuletilbod for 10% av årskullet i Noreg? Alle partia går til val på å betre skule og styrke utdanning. Vi ber regjeringa om å halde denne lovnaden, å styrkje i staden for å undergrave dette særeige og heilt naudsynte skuleslaget. Det er ikkje med kunnskap at landet byggjast. Det er med klokskap – og danning!

Hordaland, 17. september 2018

Tore Haltli, rektor Fana folkehøgskule

Claus Røynesdal, rektor Voss folkehøgskule

Bjørn Berentsen, rektor Åsane folkehøgskole

Trond Instebø, rektor Hardanger folkehøgskule

Mona Økland, rektor Sunnhordland folkehøgskule

Magne Grøneng Flokenes, rektor Bømlo folkehøgskule

Jan Inge Wiig Anderssen, rektor Nordhordland folkehøgskule

Margaret Sutherland Antrobud, rektor Manger folkehøgskule

Kakefilosofi med Jarle Rasmussen

Jarle Rasmussen er en Bergensfilosof som av og til kommer innom Fana folkehøgskule for å filosofere litt sammen med elevene. Når han kommer på fellesfagstimene blir det snakk om både kaker, livet, farger, følelser, realiteter og mye annet.
Jarle Rasmussen

Jarle Rasmussen er er mye brukt som foredragsholder. Han har også skrevet en rekke bøker om filosofi, blant annet Shit Happens – om meningen med livet og Strøtanker på glatt føre.

Du kan lese mer om Jarle Rasmussen på lommestein.no

Valgfag i første bolk

Valgfag i første bolk (27 august til 3 oktober 2018) blir som følger:

Valg fag på mandager

  • Volleyball
  • Fra blues til Bono
  • Musikkvideoens gullalder
  • Improvisasjon i musikk
  • Kortreist mat
  • Delt leseopplevelse
  • Plastic fantastic
  • Special effects

Valgfag på onsdager

  • Ut på tur
  • Klatring
  • Baking
  • Kor
  • Portrettfotografi
  • Filmsmaking light
  • Kano i et miljøperspektiv

Om du ikke fikk førstevalget ditt i denne runden, så er det nye muligheter i neste valgfagperiode.

Klikk her for å se en liste over alle valgfagene på skolen