Turnédagbok fra Teater og scenekunst

Turnédagbok fra en liten turné som Teater og scenekunst gjorde i februar 2019.

Turnédagbok mandag 10. februar

Det er mandag og teaterklassen er klare for sin miniturné!

I seks uker har vi jobbet med oppsetningen av årets hovedproduksjon: Blodbryllup av den spanske forfatteren Lorca. Vi hadde premiere på lørdag og åpen forestilling med fullsatt sal på søndag, og i dag legger vi ut på en liten turné til to andre folkehøgskoler: Sunnhordland fhs – hvor vi skal overnatte-  og Bømlo fhs, begge i Hordaland.

Vi har med oss alt av scenografi, kostyme og sminke, og lys på tur. I tillegg har vi med oss Audun fra spillutvikling, som er ekspert på lyssetting!

Vi kjørte bil og tok ferger for å komme oss til Sunnhordland. Bilturen var veldig koselig. I middagstid ankom vi skolen ytterst i vakre Hardangerfjorden, og ble tatt godt imot med velkomstskilt og alt.

Det er veldig spennende å se hvordan det er på andre folkehøgskoler, da vi har veldig mye til felles!

Det var koselige og imøtekommende mennesker vi møtte her, og vi begynte å mingle allerede fra middagen. Etter middag hadde vi en riggejobb foran oss. Etter kostyme, sminke og oppvarming spiste vi kveldsmat, og så var vi klare for forestilling! Det var veldig gøy å spille i et annet rom enn vårt eget.

Turnédagbok fra Teater og scenekunsts oppsetting av Blodblryllup
Blodbryllup er en tragedie skrevet av den spanske forfatteren Federico Lorca.

Forestillingen gikk fint, og de var et fantastisk publikum. Spesielt gøy var det med tanke på at de hadde teaterlinje selv. Dette førte til mange fine samtaler om alt fra scenografi til regien.

Etter nedrigg og en god dusj ble vi sittende å snakke med elevene på skolen. Det var utrolig kjekt! Man har overraskende mye til felles som folkehøgskoleelever. Vi sammenlignet likheter og ulikheter ved skolene, veien videre og hvordan det er å være elev.

Turnédagbok tirsdag 11. februar

Etter frokost bar veien videre til Bømlo fhs. Denne skolen fokuserer mer på linjer med bistand og sosialt arbeid enn Fana fhs og Sunnhordland, så vi var spent på publikummet og responsen på denne skolen.

Vi ankom skolen til lunsjtid og begynte rigging etter dette. Her ble vi stilt overfor andre utfordringer, da vi måtte spille på scene, og ikke på gulvet eller black box som vi hadde gjort tidligere. Dermed måtte vi blant annet tilpasse stemmen etter rommets akustikk. Etter opprigg, oppvarming og kostyme spiste vi middag med skolen. Og elevene her var like imøtekommende som de på Sunnhordland. Og deretter ble siste forestilling dratt i land!

Turnédagbok fra Teater og scenekunsts oppsetting av Blodblryllup
Blodbryllup ender i tragedie etter at bruden (i midten) forlater brudgommen (til venstre) på bryllupsdagen og rømmer med sin tidligere forlovede.

Til tross for at vi kom til en skole med helt andre linjer var det flere som engasjerte seg og tok en prat etterpå. Det er lav terskel for snakk blant folkehøgskoleelever! Så var det tid for nedrigg og å vende snuta hjemover mot Fana. Det var ikke mer enn et drøyt døgn, men føltes som flere dager – og det har vært veldig kjekt.

Det fine med turné er at vi blir tatt seriøst på en annen måte.

Å reise på miniturné med teaterlinja var veldig givende på flere måter. Samholdet i klassen blant elevene og mellom lærer og elev har blitt enda bedre, og jeg gleder meg til å reise med det samme reisefølget til New York! Vi har jobbet hardt, og fått smake litt på hvordan det er å jobbe med teater på andre måter enn i skolens black box. Vi måtte jobbe profesjonelt som et team, og ta stilling til utfordringer som hvordan vi skal spille på scener ulike fra vår egen, hvordan lyset skal settes opp, og akustikk. Det har vært veldig gøy, og gitt ekstrem mestringsfølelse.

Turnédagbok skrevet av Saga Eline Hoff som er elev på Teater og scenekunst

Det beste med musikklinja på Fana er samholdet

Musikklinja på Fana har elever fra hele landet. Vi har spurt elevene hva de tenker rundt det å være elev på musikklinja.

Jeg heter Tor Mikkel, jeg er 19 år og kommer fra Nøtterøy i Vestfold. Jeg spiller hovedsakelig bassgitar, men har erfaring innenfor gitar, trommer, kornett og piano.

Jeg har spilt musikk siden jeg var 5-6 år gammel. Far har sunget opera, mor har spilt i orkester sammen med min søster og min bror spiller i metallband – så det har alltid vært musikk i hjemmet fra jeg var liten av.

Hvilke forventninger hadde du til musikklinja på Fana?

– Jeg hadde ikke så mange forventninger da jeg kom til Fana. Jeg håpet på å bli bedre i musikk generelt, få til samspill og bli litt mer rutinert på teori. Alt slik at jeg kunne ta med meg «noe nytt» hjem og fortsette å spille der, samt bygge videre på det jeg hadde lært.  

Bilde av Tor Mikkel Frisholm på musikklinja på Fana folkehøgskule
Tor Mikkel spiller mest bassgitar, men har også erfaring med gitar, trommer, kornett og piano.

Hvordan legger lærerne opp undervisningen på musikklinja?

– Undervisningen står som regel veldig fritt. Vi blir ofte spurt om innspill og om det noe vi vil ha mer, eller mindre av.

Vi blir også skolert i musikkteori, som til tider kan være litt tørt, men det er et av områdene jeg for min del har merket at jeg har fått bedre kontroll på.

Annet interessant:  På linja fikk alle 10×45 minutter opplæring hos en profesjonell musiker i sitt hovedinstrument, og bare på de ti timene har jeg fått masse gode råd og opplevd god vekst innenfor hovedinstrumentet mitt.

Kasper og Tor Mikkel går på musikklinja på Fana folkehøgskule.
Kasper og Tor Mikkel går begge på musikklinja på Fana folkehøgskule

Hva liker du best med musikklinja på Fana?

Det beste med musikklinja på Fana er samholdet, mulighetene og fleksibiliteten.

– Klassemiljøet er kjempebra, det er muligheter for å spille konserter både i Bergen og på skolen, i tillegg til at undervisningen blir lagt opp i stor grad etter det en selv vil gjøre. 

Hva er ditt beste tips til kommende elever på musikklinja?

– Ta aktiv del i klassen og grip de mulighetene en får. Det er mange muligheter for å spille og lære, så det gjelder å følge med i timene og suge til seg så mye informasjon en kan – selvfølgelig takker man også ja til å spille konsert når sjansen byr seg.

Det å spille konsert med klassen er en av de beste erfaringene jeg har gjort meg på Fana.

Musikklinja på Fana folkehøgskule

Musikklinja på Fana folkehøgskule er ei linje for musikkinteressert ungdom som vil lære mer om å spille i band, spille inn musikk og spille konserter.

Alle som går på musikklinja får være med på

  • Samspill i band
  • 10 instrumentaltimer med profesjonell lærer
  • Plateinnspilling
  • Spille konserter
  • Studietur til New York

Arkitekturpsykologi

Kropp og rom

En bitteliten intro til arkitekturpsykologi og psykomotorikk

Psykologi og Billedkunst hadde et fellesprosjekt for litt siden, der vi så på arkitekturpsykologi, altså hvordan rom, arkitektur og omgivelser påvirker oss og måten vi beveger oss på.

Og hvordan måten vi beveger oss på, påvirker oss psykisk.

Vi diskuterte ting som:

Hva gjør det med oss å ferdes i områder der himmelen er innrammet?

arkitekturpsykologi illustrasjonsbilde

Elever som hadde vært i storbyer som dette, meldte om en litt tung, eller kanskje klaustrofobisk opplevelse. Samtidig er størrelsen på skyskraperne spektakulær så, ihvertfall som turist, kan der gjerne være litt beundring av konstruksjonene som omgir deg.

Så så vi på disse bildene og snakket om:

Hvilket hus ville du gjemt deg i hvis du var redd?

arkitekturpsykologi illustrasjonsbilde
arkitekturpsykologi illustrasjonsbilde
arkitekturpsykologi illustrasjonsbilde
arkitekturpsykologi illustrasjonsbilde

Det var lov å si mer enn et hus.

Ca halvparten valgte bilde 3 og andre halvparten bilde 6. En valgte den på bilde 4, og ingen valgte den på bilde 5.

Felles for elevene som hadde valgt bilde 3 og 6, var at huset var under bakken og derfor godt gjemt. De som hadde valgt Nr 6, syntes det virket mye mer solid, det er stort og vi kan ikke se hele utsiden eller se hvor stort det egentlig er innvendig. En del av fronten er under bakkenivå og vi ser toppen av et tre, noe som kan tyde på en litt skjult hage. Der er også store vinduer, så elevene opplevde at huset ikke er mørkt og innestengt selv om det er under bakken.

De som hadde valgt nr 3, likte at huset var nesten usynlig, gikk i ett med naturen og så veldig hyggelig ut, litt hobbit-aktig.

Elevene var enige i at huset på bilde nr 5 så veldig stødig og solid ut, men kom frem til at grønt utenfor er en viktig grense som alle husene ble valgt utifra. Nr 5 er konstruert så du ser/ kan gå rett inn og har et lite bed på hver side av døren som ikke skjermer nok.

Eleven som valgte nr 4, hadde lagt mest vekt på nettopp dette med grønt; huset i seg selv var hyggelig, mens beskyttelsen kom fra skogen rundt.

Tiny House

arkitekturpsykologi illustrasjonsbilde
arkitekturpsykologi illustrasjonsbilde

Tiny house er effektivt, mobilt og miljøvennlig. Trenden er stor i USA etter finanskrisen, og muliggjør egen bolig for svært mange.

Men kroppen har hovedsakelig kun 1 akse å bevege seg langs i huset: Frem og tilbake= Bevegelsen man gjør i fengsel.

Bevegelser og posisjoner kroppen gjentar ofte over lang tid, påvirker oss psykisk. Blandt annet vil det å sitte stille over lange perioder, gjøre oss mer medgjørlige.

Fengselsbevegelse er altså ikke optimalt å ha i et hjem.

Hva kan vi gjøre med arkitektur og interiør for å bryte opp denne aksen?

Elevene diskuterer og kommer med innspill som det å ha en hems med seng og stige, så får vi en vertikal akse å bevege oss etter. Vinduer, gjerne litt store på sideveggene og i taket gir og en akse; vi kan ikke fysisk bevege oss gjennom vinduet, men det gir oss en mental akse, en visuell kontakt med rommet utenfor og potensiale for bevegelse i en annen retning enn den ene frem og tilbake. 

Den litt hage-gale kunstlæreren blir selvsagt veldig glad for å høre at elevene synes grønt er så viktig, og viser bilde av det fineste Tiny huset hun har funnet.

arkitekturpsykologi illustrasjonsbilde

Så lager vi hytte

Vi har delt oss i tre grupper som lager hytte sammen, så går hele gjengen rundt på besøk til hverandres hytter til slutt og diskuterer de forskjellige. 

Grupper 1 sin hytte i Biblioteket kommer vi frem til er en veldig myk hytte. Innsiden er godt skjult og de har laget et hemmelig rom inni der hvor ca 3 personer kan sitte sammen. De har også en hylle m vindu, litt planter og gardiner. Det er en hytte som vekker nysgjerrighet og de andre elevene vil gjerne titte inni.

Gruppe nr 2 er den minste gruppen og har laget noe som kanskje likner litt på en ungkarshytte; en hytte med flere rom og en dør som kan åpnes og lukkes. Det er ganske tydelig at hytten kun har plass til gruppens egne medlemmer, den er laget for bare dem.

Et bord er pyntet med stearinlys og plante, også har de laget et vindu i ene enden.

Gruppe 3 sin hytte har tatt i bruk pianoet og hyllen i Peisestuen som støtte til hyttens tak. Det er et rom inni med plass til overraskende mange mennesker som kan underholdes med vertskapets pianotalenter. En liten lyslenke pynter og lyser opp inni hytten, plantene her er brukt som takfeste.

Slik kan altså et prosjekt om arkitekturpsykologi se ut når Psykologi og Billedkunst samarbeider.

Opptaket til neste skoleår er i gang

Opptaket til neste skoleår startet 1. februar. Det er stor pågang av søkere i år, så det kan lønne seg å søke tidlig. Men så lenge det er plass på linjene, tar vi opp elever gjennom hele vårsemesteret.

Slik søker du på Fana folkehøgskule

Når du skal søke på Fana folkehøgskule sender du inn søknadsskjema på folkehøgskole.no.

I søknaden blir du bedt om å fortelle litt om hvorfor du søker hos oss. Vi lurer hva du ønsker å få ut av året og vil gjerne også vite litt om bakgrunnen din.

Når vi vurderer søknadene legger vi vekt på:

  • Motivasjon og interesse for skolen og linjefaget
  • Du trenger ikke å ha fullført videregående for å gå på Fana folkehøgskule, og vi ber heller ikke om vitnemål eller karakterutskrift fra videregående
  • Fana folkehøgskule har 18-års aldergrense

I søknaden ber deg opplyse om eventuelle helseutfordringer som krever tilrettelegging av skolehverdagen.

Rask tilbakemelding på opptaket

Når du har sendt søknaden, får du raskt tilbakemelding fra oss.

Vi vurderer søknaden og sender deg svar på sms. I tillegg til tekstmeldingen får du en e-post med mer informasjon om skolen, og etter noen dager et brev i posten.

Du kan svare på opptaket med sms
Du kan sende svar på sms når du takker ja til skoleplassen.

Du har ti dager til å vurdere om du takker ja til plassen. Ta deg tid til å tenke deg godt om. Det er viktig at du velger riktig skole.

Hvis du lurer på noe rundt skolen eller linjetilbudet, så tar du kontakt med skolen eller linjelæreren.

Linjetilbudet på Fana folkehøgskule

Vi har seks ulike linjer på Fana folkehøgskule. Når du sender søknad, så velger du en av disse linjene. Hvis det er andre linjer enn førstevalget som kan være aktuelle for deg, så kan du sette opp andre- og tredjevalg på søknaden.

Her er linjene vi tilbyr skoleåret 2019-2020:

Møt bransjen – musikklinja møter folk fra musikklivet

Møt bransjen er musikkelevenes møtested med ulike mennesker som har musikk som levebrød. Hittil har musikklinja hatt to slike bransjemøter, og flere er på trappene.

Musikklinja på Fana folkehøgskule har flere treff med bransjefolk i løpet av skoleåret. På disse møtene får elevene møte folk som jobber profesjonelt med musikk og som deler av sine erfaringer.

Livet som freelancemusiker

Cem Arapkirlioglu er en Bergensbasert musiker. Han spiller jazzgitar og jobber som lydtekniker. I samtale med linjelærer Peter Laustsen fortalte han om hvordan det er å jobbe som freelancemusiker i Bergen.

Møt bransjen: Cem Arapkirlioglu

jazz-gitarist/lydtekniker Cem Arapkirlioglu i samtale med linjelærer Peter Laustsen (foto: Embla Simonsen)

Møt bransjen – hva gjør en musikkterapeut?

For musikere er det mange jobbmuligheter. Mange tenker først og fremst på musikere, men mange musikere jobber også med andre ting. Musikkterapeut Frida Riisnes fortalte elevene om et spennende arbeidsfelt som gir musikere anledning til å jobbe med musikken som verktøy i møtet med andre mennesker.

Møt bransjen: musikkterapi

Musikkterapi bruker musikk som et verktøy for å skape endring gjennom musikk og mellommenneskelig samarbeid.

Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring gjennom musikalsk og mellommenneskelig samarbeid. Det er noe som kan være til stor hjelp for en lang rekke mennesker. De som kan ha nytte av musikkterapi er blant annet:

  • Barn, ungdom, voksne og eldre med psykiske vansker
  • Mennesker med utviklingsmessige utfordringer og lærevansker
  • Mennesker med aldersrelaterte vansker som demens, Parkinson og hjerneslag
  • Personer med rusproblemer, hjerneskader, fysiske funksjonshemninger og andre fysiske og psykiske lidelser

Bransjemøter utover våren

I vårsemesteret er en rekke bransjemøter under planlegging. Det blir helt sikkert et møte med en producer – dette er noe som mange elevene er interessert i høre mer om. Vi ser også på mulighetene til å få treffe en konsertarrangør eller manager, kanskje en av de som jobber med de store festivalene Nattjazz og Borealis i Bergen?

 

Livet på internat på Fana folkehøgskule

Hvordan er det egentlig å bo på internat? Vi utfordret en av elevene våre til å skrive litt om hvordan hun opplever det å bo på skolen.

Jeg heter Eline og går dette året på Fana folkehøgskole i Bergen. Her bor vi i likhet med andre folkehøgskoler på internat. Det er tre bygg med henholdsvis tre, to og to korridorer i byggene; Vest 1 og 2, Øst 1 og 2 og Nord 0, 1 og 2. Korridorene består av både enkelt- og dobbeltrom, og alle deler dusj og toalett.

To jenter som strikker på internatet

Vi har ikke felles stuer på internatene, men heller én felles peisestue. Den er et sosialt møtested hvor flere samler seg daglig.

Fordelen med én felles stue er at vi møtes på tvers av linjene og terskelen blir lav for å snakke med folk på andre korridorer og klasser.

Sosialt med romkamerat på internat

Skolen setter sammen dobbeltrommene basert på elevenes søknader. Det kan virke skummelt å bli plassert på rom med en vilt fremmed person, men det går seg veldig fint til. Å ha en romkamerat er koselig og sosialt, og man har en trygghet i begynnelsen av skoleåret når alt er nytt. Det er også en fin erfaring ettersom man må forholde seg til en person så tett, som er nytt for mange. Det går seg heldigvis fort til, og man finner en fin balanse på rommet. Om det oppstår noen som helst form for problem er det veldig lavterskel å bytte romkamerat.

skrivebord på internat

Å bo tett på andre mennesker er en stor del av hva det innebærer å bo på internat. Man må blant annet dele toalett og dusj. Det er rundt to dusjer og toalett på hver korridor. Alle har et ansvar for holde det rent og må derfor gjøre “heimstell”, som innebærer at tre og tre på korridoren har hver sin uke til å vaske bad/gang. Det er en fin fordeling, og mange lærer å ta ansvar de ikke har pleid å ta før.

rom på internat

Selve rommene varierer fra korridor til korridor. Det er både enkelt og dobbeltrom i alle korridorene. De er fine, godt belyst og dessuten lydtette, noe som kommer godt med ettersom man kan kjenne på behovet for å trekke seg tilbake en gang i blant. Det er det ikke alle folkehøgskoler som har, så det er vi takknemlige for her på Fana.

Elev på internat

Lær og ta ansvar for deg selv og vise hensyn til andre

Å bo på internat kan for mange virke skummelt og nytt, men man kommer raskt inn i det. Det er dessuten en fin overgang til årene etter folkehøgskole, når man kanskje skal studere eller bo i kollektiv. Du lærer å ta ansvar for deg og vise hensyn til andre. En av de største fordelene med internat er også at det er sosialt.

Man kan banke på ei dør, stoppe og slå av en prat eller arrangere noe gøy på korridoren.

Det er for eksempel ofte teselskap i Øst 1 ute i korridoren, og det er såklart alltid koselig å være på hverandres rom utover kvelden for samtaler, latter eller overnatting – selv om jeg er mye i peisestuen selv.

To gode grunner til å gå på folkehøgskole

To gode grunner til å gå på folkehøgskole? Skulle du få spørsmål om dette, så er det nok fra noen som ikke har gått på folkehøgskole selv. Det er nemlig tusen gode grunner for å ta et år på folkehøgskole, men til de som trenger to skikkelig saklige grunner, så foreslår vi disse to.

  1. Mange elever finner igjen læringsgleden og dette gir dem motivasjon for å studere videre
  2. Du utvikler din sosiale kompetanse og blir flink med mennesker, noe som er etterspurt av arbeidsgivere i de fleste bransjer

Læringsglede for å komme videre med studier

Øvelse til konsert i Grieghallen

Gjennom å jobbe med noe som er viktig for deg, finner du tilbake til læringsgleden.

Læringstrykket og prestasjonsjaget er lavere i folkehøgskolen enn i videregående skole. Når dette kombineres med friheten til å velge fag og fordypning, så opplever mange elever at de gjenoppdager læringsgleden. Dette ble dokumentert da folkehøgskolene for noen år siden gjorde en undersøkelse som viste at å gå på folkehøgskole ga elevene både økt læringsglede og faglig utbytte.

Når ønsket om å lære kommer innenfra, så begynner du å lære ting for din egen del. Dette handler om å gjøre ting fordi det er riktig for deg, og ikke for å tilfredsstille andre. For mange er dette en muskel som trenger å trenes opp.

Vil du bli noe eller bli noen?

Mye av læringen på folkehøgskolen skjer utenfor klasserommet. Gjennom å delta på aktiviteter, bo sammen, reise på turer og dele hverdagen med andre ungdommer får du utfordret din sosiale kompetanse og evnen til å omgås mennesker. Dette er ferdigheter som både vil hjelpe deg i videre studier og er ettertraktet i arbeidslivet.

Sosial kompetanse er viktig i arbeidslivet

Hvert år gir World Economic Forum ut en rapport der de ser på verdens humane kapital.

I 2017 fikk de for første gang innspill fra LinkedIn. Dette er verdens største nettverk for profesjonelle og jobbsøkende og de sitter på enorme mengder data om hvilke ferdigheter og egenskaper som er ettertraktet i arbeidslivet. Hvilke ferdigheter du trenger er selvsagt avhengig av hvilke oppgaver du skal løse, men sosial kompetanse viste seg å være noe som var etterspurt av arbeidsgivere i alle bransjer.

Du lærer om hvordan folk er – og hvordan du selv er

Strikking på internatrom

Internatet er ikke bare et sted for å sove og slappe av. Det er også en av de viktigste læringsarenaene i folkehøgskolen.

Alle folkehøgskoler i Norge har internat. På Fana folkehøgskule bor 100 elever seg sammen. På internatet lærer du lærer mye om seg selv, om fellesskap og om deg selv i forhold til fellesskapet.

Vennskap oppstår, og du lærer hvordan du kan samarbeide med alle typer mennesker og hva som trengs for å klare seg sosialt.

Internatlivet er ikke bare en praktisk løsning for overnatting og bespisning,men en helt sentral del av undervisningsopplegget på folkehøgskolen. Gjennom å ta felles ansvar for trivsel og felles arbeidsoppgaver lærer elevene å navigere i et sosialt fellesskap som preges av både ansvar og frihet.

Internatet, måltidene og det sosiale samværet på ettermiddag og kveld er like viktige arenaer for læring som klasserommet.

Faglig påfyll og tid til fordypning

linjer neste skoleår

Elevene som går på folkehøgskole har valgt både skoleslaget, skolen og linjefaget. Det gir et godt utgangspunkt for læring. Motivasjonen som den enkelte bringer inn i undervisningen forsterkes gjennom strukturert arbeid med klassemiljø og trivsel.

Undervisningen er legges opp rundt elevenes faglige interesser. Lærerne har full frihet til å legge opp undervisningen slik at den passer til den enkelte elev og klasse. I folkehøgskolen er det ingen eksterne krav, som pensum eller eksamen som styrer innholdet i undervisningen. Elevene får fordype seg når de trenger det, og gå raskt fram når det er det riktige.

Analysebyrået EPSI har gjennom flere år kartlagt tilfredsheten blant elever i ulike skoleslag, Folkehøgskolene scorer svært høyt på alle parametrene, også de faglige.

Mangfold av mennesker og fag

På Fana folkehøgskule kan du velge mellom seks ulike linjer. Dette mangfoldet av linjer gjør at elevene på skolen har mange ulike interesser. I tillegg har vi rundt 30 ulike valgfag som du kan velge blant.

Møtene med ulike mennesker skaper et spennende år.

På Fana folkehøgskule synes vi det er spennende med mangfold. Vi ønsker oss et kull med mange slags elever og setter pris på at folk er ulike.

Ikke gjør denne tabben når du skal søke folkehøgskole

Over 2000 søkere gjorde den samme tabben da de skulle søke plass på folkehøgskole for dette skoleåret. Det gikk bra for de fleste, men for noen gjorde en enkelt faktor at de ikke fikk plass på drømmelinjen. 

– Liker å bo sammen med deg, Amalie. Takk til @linnstol97 for fint bilde #fhssavn #fhsliv #fanafhs #roomie #internat #folkehøgskole #bergen #myroom #myroomie

Folkehøgskolene har ingen søknadsfrister.  Man kan søke når som helst og helt fram til skolestart. Det er likevel en begrensning: Når en linje er full så tar vi ikke opp flere elever.

Det betyr at man har større sjanse for å få plass på drømmelinjen hvis du søker tidlig enn hvis du søker sent.

Ikke gjør denne tabben når du skal søke folkehøgskole

Mange søkere har fått med seg at folkehøgskolene begynner inntaket av elever 1. februar. Men mange kjenner ikke til at man kan søke når som helst. Eller at man har større sjanse for å få plass om man søker tidlig.

Ved årets opptak ventet de fleste med å søke til helt i slutten av januar. Den 31. januar var den datoen der flest sendte en søknad til en folkehøgskole. Dessverre var det mange som trodde de først kunne søke 1. februar. Over 2000 søkere sendte søknaden sin 1. februar og ikke FØR 1. februar. For de fleste gikk det bra da skolen hadde plass til dem, men enkelte mistet sjansen til å få plass på en populær linje fordi de hadde søkt for sent.

Skolene prioriterte søkere som hadde søkt FØR 1. februar.

Hva ser vi etter når vi vurderer hvem som skal få plass

På Fana folkehøgskule ser vi på når du når du har sendt din søknad når vi vurderer hvem som skal få plass på de mest populære linjene. Dette gjelder også for dem som søker før 1. februar.

Det betyr at du kan ha større sjanse for å kapre plassen på din drømmelinje om du søker 10. januar enn 31. januar.

Grunnen til at vi ser på søknadsdatoen, er fordi vi er opptatt av din motivasjon. Det å søke tidlig kan vise at du er ekstra motivert for å begynne på linjen du har søkt på.

Det lønner seg å lese søknadsskjemaet grundig og å svare godt på alle spørsmål.

Vi verken spør etter eller ser på karakterene dine. At du ikke var motivert for videregående skole, trenger jo ikke å ha noen betydning for din motivasjon for folkehøgskole.

Følg @fanafolk på Instagram

Slik øker du sjansene dine for å få plass på folkehøgskole

  • Søk tidlig
  • Søk på flere linjer. Klikk her for å se alle linjene på Fana folkehøgskule
  • Skriv litt om deg selv og om hvorfor du har lyst til å gå på folkehøgskole
  • Ta gjerne kontakt med folkehøgskolen om det er noe du lurer på. Vi vil gjerne høre fra framtidige elever