Et forsøk på å beskrive det ubeskrivelige

Hvis du spør noen som har gått på folkehøgskole om hvordan det var, så svarer mange at det kan ikke beskrives, du må oppleve det selv. Det er sikkert sant, men for deg som lurer på om folkehøgskole er noe for deg, så er det kanskje ikke et spesielt godt svar?

Derfor skal jeg gjøre et forsøk på å beskrive hva det er som gjør dette ubeskrivelige året til et år som du aldri glemmer, samtidig som det er et år som gir deg uante mengder lærelyst og motivasjon.

Frihet

Du velger selv om du skal gå på folkehøgskole, og du velger linje ut fra interessene dine. Dette er et godt utgangspunkt. Når du selv velger skolen og fagene, så forstår du bedre hvorfor du skal lære det du skal lære. Du får en indre motivasjon for læring.

En folkehøgskole er ikke styrt av ytre pensum og eksamener. Vi legger opp undervisningen etter elevenes kunnskaper, ferdigheter og ønsker. Du er med på å påvirke hvordan skolehverdagen og undervisningen skal være.

Lærerne har stor pedagogisk frihet, og denne friheten bruker de til å lage undervisningsopplegg som er bygget rundt de elevene som faktisk er på skolen, ikke læreplaner som er laget langt unna skolen. Det meste av arbeidstiden sin bruker de sammen med elevene. Tiden deres er ikke bundet opp i rapportering, dokumentering og unødvendige møter. I stedet er de tilstede for elevene og jobber sammen med dere.

Mestring

Mestring er en forutsetning for læring. Du må få oppgaver som er passe vanskelige og morsomme å jobbe med. Hvis oppgavene er for lette, så kjeder du deg. Alt for vanskelige oppgaver gjør deg bare motløs og oppgitt.

På folkehøgskolen er oppgavene tilpasset elevene – det er ikke elevene som må tilpasse seg oppgavene.

De fleste linjefagene på folkehøgskolen er praktiske, mens i videregående skole er mange av fagene blitt svært teoretiske. Vi tror at ungdom trenger å få drive med praktiske fag, praktiske oppgaver, kunst, håndverk og fysisk aktivitet. I tillegg så mener vi at ungdom må få lov å drive med dette uten at det legges vekt på prestasjon og vurdering – det er faktisk en del ting som vi driver med rett og slett fordi de enten må gjøres eller bare fordi det er moro.

Tilhørighet

På en folkehøgskole går du inn i et forpliktende fellesskap. I løpet av året skaper vi et lite samfunn, hvor alle deltar og bidrar. Fellesskapet skapes gjennom felles måltider, samliv, samarbeid, undervisning, aktiviteter og samtaler. Elever, lærere og ansatte møtes ansikt til ansikt. Det er et ekte samvær som skaper fellesskap og tilhørighet.

På folkehøgskolen tar alle del i fellesskapet. Vi deler på huslige og praktiske plikter, spiser måltidene sammen og feirer livets små og store begivenheter. I løpet av året drar vi på turer og deler mange gode opplevelser. Alt dette bidrar til at vi blir som en stor familie.

Hengekøyekonsert i skogen er en av mange muligheter på folkehøgskole.

Mening

Folkehøgskole handler om å utforske hva det vil si å være et menneske sammen med andre mennesker. Å leve et godt liv i et godt samfunn sammen med venner, er noe som gir mening for de fleste. På folkehøgskolen trener vi på dette. Vi trener på å samarbeide, bli kjent med egne grenser, toleranse og inkludering. Det er plass for alle på en folkehøgskole, og dette er en viktig erkjennelse å ta med seg videre i livet: det er plass til alle.

For at du skal lære noe, så er det avgjørende at du skjønner hvorfor du skal lære det. Har det hendt at du ikke har forstått hvorfor du skulle lære et eller annet når du gikk på videregående?

Når du ikke skjønner hvorfor du skal lære noe, så mister du motivasjonen og skolen oppleves som meningsløs.

Og kanskje er det slik at noe av det læreplanene sier at ungdommer skal lære, rett og slett er unyttig?

Det ubeskrivelige

Kanskje er det som gjør folkehøgskoleåret til noe som du må oppleve selv, at det faktisk er ubeskrivelig? Kanskje er det ubeskrivelig fordi det i så stor grad formes av de som er på folkehøgskolen?

Det som skjedde på folkehøgskolen i fjor trenger ikke å skje i år, og det er nesten usannsynlig at det skjer neste år.

Det er elevene sammen med lærerne og de ansatte som skaper folkehøgskoleåret.

Vi som jobber på skolen har mange idéer om hva vi vil med skoleåret, men det er først når elevene kommer at vi finner ut hvordan det blir. Nå starter vi snart opptaket til neste skoleår. Er du en av dem som er med på å lage neste skoleår?

TAKK TIL REKTOR HALDIS BRUBÆK PÅ ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE. HOVEDPOENGENE I DETTE BLOGGINNLEGGET ER HENTET FRA HENNES INNSPILL TIL LIED-UTVALGET, SOM UTREDER NY LÆREPLAN FOR DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN.