Skolens historie
Fra munkeklistert og herregård til folkehøgskole.
Skolens historie starter i 1915, men stedet skolen ligger på har en historie som strekker seg mange hundre år tilbake i tid. Det har både vært munkekloster og herregård på området før det ble folkehøgskole.
Munkekloster i middelalderen
Historien til Store Milde herregård lar seg dokumentere helt tilbake til 1528. Trolig er den enda eldre da området tilhørte «Svartebrørne» – Dominikanermunkene i Bergen – fra slutten av middelalderen. I 1526 brant dominikanermunkenes kloster i Bergen sentrum, og abbeden flyttet til Store Milde. Den gamle hagen og murene rundt stammer sannsynligvis fra før denne tiden.
Klosterets siste prior, abbed Jens Mortensen, fikk i 1530 Milde i et gavebrev fra Kongen. Milde ble en skattefri setegård fram til rundt 1620.
Herregård fra 1700-tallet
Gården ble igjen Kongens eie i årene 1624-1639. De neste århundrene var gården eid av flere fornemme Bergensborgere.
Den nåværende hovedbygningen på Store Milde ble reist 1723 av kjøpmann Henrich Henrichsen Weinwich, og bl.a. barokktapet og takmaleri i øststuen er fra hans tid. Midt på skoletunet står fortsatt to av trærne fra inngangsalléen til hovedbygningen. I hovedbygningen er Rokokkosalen og Regencesalen bevart fra herregårdstiden. Noen av vegg- og takmaleriene i disse rommene er eldre enn selve bygningen.
Daværende eier Johan Fredrik Cappe bygde om huset i 1786 og gav huset det store valmtaket; han anla også hage med lysthus og fiskedam.
-
1300-tallet
Hagen lages Munker anlegger urtehage
-
1528
Munkekloster Dominikanerordenen bygger kloster
-
1600-tallet
Herregård Kongen overtar gården
-
1723
Hovedbygningen bygges
-
1915
Folkehøgskole Martin Birkeland starter folkehøgskole
Milde hovedgård (1851) malt av Tycho Christoffer Jæger
Folkehøgskole fra 1915
Eiendommen ble 1909 kjøpt av Fana kommune og overdratt til Nord- og Midhordland høgskulelag. I 1915 ble det startet folkehøgskole på Store Milde, men også siden den gang har det har det skjedd mye.
Når skolen ble startet opp var elevene yngre enn i dag og de kom fra nærmiljøet rundt skolen. Det aller første kullet var på bare 36 elever. De fleste av disse måtte bo på gårder i nærheten.
Da skolen på Milde åpnet dørene for det første kullet i oktober 1915 fikk endelig nordre og midtre del av Hordaland sin egen folkehøgskole. Hardanger hadde fått Lofthus folkehøgskole i 1912 og Sunnhordaland fikk folkehøgskole på Halsnøy kloster i 1914. Den eldste skolen i distriktet var Lars Eskeland sin Voss folkehøgskule som hadde vært i kontinuerlig drift siden 1895. Alle disse skolene var en del av den grundtvigianske skoletradisjonen som startet med Sagatun på Hamar i 1864.
Skolens første styrer var Martin Birkeland. Han var målmann, og i de første årene var målsaken viktig på skolen. Dette var helt i tråd med Grundtvigs tanker om viktigheten av folkemålet. Han så på folkemålet som det redskapet ungdom trengte for å tilegne seg kunnskap som kunne bli deres egen, om sitt eget opphav og muligheten for å åpne seg for verden.
