Sagatun folkehøgskole: starten på den norske folkehøgskoletradisjonen

Bilde av Sagatun omkring 1867. (Foto: Ole Tobias Olsen/Nasjonalbiblioteket)

Første november er det 160 år siden Sagatun folkehøgskole ønsket de første elevene velkommen. Dette var starten på den norske folkehøgskoletradisjonen.

i 1864 ble Sagatun folkehøgskole grunnlagt på Hamar av Herman Anker og Olaus Arvesen. Dette var i en tid hvor de færreste hadde tilgang til utdanning utover grunnskolen, men gjennom folkehøgskolen fikk ungdom fra bygda for første gang tilgang til en utdanning som åpnet dørene til nye muligheter og aktiv samfunnsdeltakelse. Skolen var den første av sitt slag og markerte starten på folkehøgskolebevegelsen i Norge.

På Sagatun fikk elevene undervisning innenfor mange ulike emner. Elevene fikk møte foredragsholdere som Doktor Mathias som underviste i helse og anatomi, statsagronom Caspar H. Jensenius som hadde jordbruksfag, og billedhugger Christopher Borch som underviste i kunsthistorie .Elevene fikk også seksualundervisningen, noe som var oppsiktsvekkende på den tiden. Gjennom sitt eget «Storting» lærte de hvordan det politiske systemet fungerte i Norge – en viktig erfaring som skulle forberede dem på å bli samfunnsengasjerte borgere. Mange av Sagatuns tidligere elever ble senere samfunnsdebattanter, journalister og politikere.

Bak f.v.: Ella Anker, Johan Castberg, Katti Anker Møller, Kai Møller, Nils Anker, Karen Anker, Gudrun Anker (f. Nilssen). Foran f.v.: Tove Mohr, Edvard Johannes Møller, Mix Anker Braathen, Frede Castberg Thorsø (Fotograf: Ukjent. Eier: Ida Børresen).

Sagatun var også et kulturelt knutepunkt. Kunstnere og intellektuelle som Edvard Munch, Hans Gude, Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson fant inspirasjon på skolen og i Herman Ankers villa, Ankervillaen. Stedet inspirerte også Hulda Garborg, som senere ble en viktig figur innenfor norsk bunadstradisjon.

I dag, over 150 år etter opprettelsen av skolen, er arven etter Sagatun folkehøgskole fortsatt levende. Den la grunnlaget for en skoleform som fremmer personlig vekst, samfunnsansvar og kreativitet, og skolen skapte en arv av folkeopplysning og samfunnsdeltakelse som fortsatt lever videre i norske folkehøgskoler og i deres fokus på demokrati og samfunnsengasjement.