Valget om å gå på folkehøgskole tok hun selv

Stina Hoff er klar på at hennes datter Eline hadde stort utbytte av et år på Fana folkehøgskule, men det var Eline selv som tok valget om å gå på folkehøgskole.

Eline har alltid vært en engasjert og aktiv jente. Hun har gjennom barn og ungdomsår, drevet med idrett, men den største interessen var nok teater. I tillegg til dette har hun også vært politisk aktiv.

På videregående endte hun til slutt opp med å velge studiespesialisering. Her jobbet hun iherdig, og var slik jeg så det, klar for et annerledes år. Et år der hun kunne slappe litt mer av, uten så sterkt søkelys på karakterer og prestasjoner. I tillegg til dette, var hun heller ikke helt sikker på hva hun skulle studere videre.

Valget sto mellom flere skoler

Stina Hoff støttet datteren Eline i valget av folkehøgskole.

Jeg har selv venner og familie som har gått på folkehøgskole, og som anbefalte dette på det sterkeste. Først og fremst med tanke på det sosiale, men også fordi det var så mange ulike retninger man kunne velge mellom.

Som forelder tenkte jeg det ville være vanskelig å ikke finne noe hun hadde lyst til, og som hun kunne trives med. Eline er ei kreativ jente, og jeg visste at mange av linjene på folkehøgskolene var kreative linjer. Eline endte opp med å velge dramalinja på Fana folkehøgskole.

Jeg føler ikke at det var jeg som sendte Eline til Fana, men heller at dette var et valg hun selv tok, med meg som en støttespiller i prosessen. At det ble Fana, var nok litt tilfeldig, men i etterkant viste dette seg å stemme veldig bra for henne.

En folkehøgskole i Bergen

Eline valgte en folkehøgskole på en annen kant av landet, sett i forhold til hvor hun er oppvokst. Dette var et bevisst valg. Hun ønsket avstand og nye bekjentskaper, noe hun fikk til det fulle.

Nye venner

På Fana fikk Eline en ny venn, som hun klikka veldig bra med. En bestevenn, vil vel jeg som utenforstående mor kalle det.

I tillegg til denne vennen, fikk hun mange andre gode venner. Hun fikk gjennom disse et utvidet perspektiv på livet, og ikke minst på seg selv.

Elevene på Fana var en sammensatt og blandet gruppe. Det å leve så tett på hverandre, som man gjør på en folkehøgskole, hevet nok toleransen hennes i forhold til andre mennesker. Noe jeg tenker er en fin ting å ha med seg videre i livet.

Et sted å utvikle kreativiteten

For Eline Hoff ble Fana folkehøgskule et sted hvor hun utviklet kreativiteten på mange områder.

I tillegg til det sosiale, var dramalinja et sted hun kunne utvikle sin kreativitet. Min oppfatning av det Eline fortalte, var at det handlet like mye om det å utvikle seg som skuespiller og menneske, som det å lære faget. Hun fikk være med på en stor oppsetning, som de fremførte flere ganger for ulike publikumsgrupper, også utenfor Fana og Bergen. Hun fikk et utvidet bilde av hva teater handler om. Lærerne var ifølge Eline de aller beste.

På Fana har de også en fotolinje. Eline gikk ikke på denne, men fattet snart interesse for å fotografere. Hun har tatt litt bilder tidligere, men ikke mer enn det. På Fana lærte hun mye mer om hvordan å ta gode bilder, i tillegg til å jobbe i mørkerommet og utfolde seg der. Skolen hadde utsyr og mørkerom, veiledning fikk hun gjennom lærere og medelever på fritiden. Hun har virkelig fått en ny interesse, som hun koser seg masse med, og som jeg tror hun vil ta med seg videre i livet.

Gode lærere

En annen viktig faktor, i forhold til at dette året ble så ubetinget positivt for Eline, var lærerne ved Fana. Eline opplevde å få all den støtte og omsorg hun trengte dette året. I et miljø med mange nye mennesker og nye utfordringer, var det av stor betydning å oppleve at hun ble sett som et likeverdig og selvstendig menneske av de ansatte på skolen.

Valget ble en investering for livet

Jeg vil på det sterkeste anbefale Fana folkehøgskole. Det er etter min erfaring gjennom min datter, en investering for livet.